Brødbakst

Jeg bakte brød i går for første gang på en god stund. Og det gikk bra! Hurra. Jeg baker etter morfar sin oppskrift, som vel baker etter mormor sin oppskrift, og som er den samme som mamma baker etter, men kanskje justert litt. Jeg tror mamma bruker havregryn i tillegg. Jeg tenkte prøve det i går, men fant ikke på coopppen, så da ble det ikke sånn. Nuvel.

Det hele er ganske enkelt:

  • Varm en liter kefir til hudvarme
  • Ta oppi to-tre dæsjer flytende melange
  • Ta to teskjeer sukker i bakebollen
  • Smuldre en pakke våtgjær oppå sukkeret
  • Hell over to-tre never sammalt hvete, finmalt, deretter cirka like mye grovmalt
  • Hell over en del av kefiren
  • Rør om/kjør bakemaskinen en stund, til massen blir nogenlunde jevn og klumpfri
  • Tilsett vekselvis hvetemel/resten av kefiren til deigen slipper bakebollen
  • Tilsett litt og litt hvetemel, frem til deigen ikke lenger klistrer seg til huden når du tar på den (den kan fortsatt kjennes litt seig ut)
  • Elt deigen i 10-15 min
  • La den heve til den er blitt kjempestor (ca en time+-)
  • Elt deigen i 4-5 min, tilsett evt litt mer hvetemel
  • Fordel i tre brødformer
  • La emnene etterheve til de er passe store
  • Stek på 225 grader i ca 45-50 minutter (midt i ovnen? Nederst? Det er jeg litt usikker på, jeg prøvde midt i i går, men det skulle kanskje vært nederst)
  • La de avkjøle seg på stekerist, under kjøkkenhåndkle

De pleier bli bittelitt brent på toppen, men det synes jeg igrunn bare gir en fin smak (sålenge det ikke blir noe særlig omfang av det, altså). Jeg er litt usikker på steketemperaturen, for jeg tror morfar steker i en hel time, så kanskje han har lavere temperatur? Jeg tror nok også jeg kan ha i mer sammalt mel, både grovmalt og finmalt, men er samtidig redd brødene skal bli for tunge. Jeg får eksperimentere litt fremover.

Her er nogre fotos av prosessen til glede og fornøyelse:

Colorize it

Jeg kom over en nettside hvor noen folk prøver å lage en algoritme som automatisk fargelegger sort-hvitt-bilder. Etter hva jeg forstår er den fortsatt under utvikling, men det er allerede morsomt å prøve seg med gamle bilder jeg har scannet. Her er noen smakebiter. Om du vil prøve sjæl, finner du nettsida her.

Min favoritt, hvor resultatet ble best, tror jeg må være mormor på hest, hjulpet av sin bror Johan. Både gresset, hesten, himmelen og folkene ser naturlige og riktig farget ut:

 

Men også de andre er imponerende gode – tatt i betraktning at et dataprogram må kjenne igjen gjenstandene, vite hvilke farger de pleier å ha, eller – hmm – hvordan funker egentlig dette? Imponerende er det lell.

 

 

 

 

 

 

Stacking av verdensrombilder

Det er mørkt nok igjen til at man kan ta bilder av himmærn, så etter jobb i går var jeg ute og måtte gjøre et forsøk. Månen var halv, og Venus var klar og fin. Begge sett bort fra disen som omringet månen, og antagelig lå foran Venus også, da.

Så, jeg tok med kameraet ut, og tok noen bilder. Her er enkelteksponeringer av månen og av Venus:

Flere bilder oppå hverandre

Jeg følger en del astrofoto-folk på twitter og instagram, og de skriver om noe de kaller stacking. Prinsippet er forståelig nok – himmellegemer, og spesielt stjerner, er relativt lyssvake, og på vei fra stjerna til billedbrikka må lyset passere flere hindre, blant annet jordas atmosfære med varierende temperaturer i ulike luftlag, tåke-dis-forurensning, og glasset på linsa. I tillegg kommer rent mekaniske utfordringer – at kameraet utsettes for vibrasjoner fra bussen som passerer utenfor parken jeg står i, små vinddrag, at jeg ikke klarer å holde fjernutløseren helt stille, osv.

Så, hver eneste eksponering vil variere noe fra den forrige. Med stacking tar man en hel serie bilder – eller simpelten en video – som et dataprogram deretter analyserer. Så velger det på noe finurlig vis ut de bitene av hver eksponering som er best egnet, og setter det hele sammen til ett ferdig bilde. Nøyaktig hvordan det velges ut, og hva den rent faktisk gjør, har jeg ikke helt fått grepet om ennå.

Programvare og instruksjoner

Med måne- og venusbildene tenkte jeg at jeg ville prøve. En fyr på twitter anbefalte gratisprogrammet AutoStakkert2. Det fantes bare til windows, men via omveier om Wineskin, kunne det kjøres på macen min likevel.

Det var litt knotete å forstå, og jeg har nok ikke helt grep om alt som foregår ennå heller. Jeg skummet en veiledningsartikkel, men ser at det finnes flere også, som helt sikkert gjør det hele mer forståelig. I tillegg er min 13″ skjerm for liten til å vise alt samtidig, og det ser ikke ut til at skjermbildene kan resizes. På noe vis fikk jeg prøvd litt likevel.

Min test med månen og Venus

Jeg matet inn 6-7 eksponeringer av månen (eksportert til jpg fra raw), og prøvde å analysere bildene. Ingenting så ut til å skje. Jeg lukket programmet og prøvde på nytt, med samme resultat. Så forsøkte jeg å eksportere bildene til jpg på nytt, denne gang i maks 1000×1000 pixler istedet for 4000×3000. Da raset den gjennom hele bunken, forsøkte å plassere månen på samme sted i hver eksponering (med vekslende hell), og ga meg et ferdig resultat. Hvis jeg har forstått det riktig, bruker den 50% av de bildene man mater inn, og skroter de 50% dårligste. Man kan justere prosenttallet selv, etter hva jeg forstår.

Her er da altså det ferdig stackede bildet, konvertert fra tif til jpg:

Jeg må innrømme at jeg ikke helt klarer å se forskjell. Her er en sammenligning av månen med og uten stacking:

Eneste antydning jeg klarer å finne, når jeg zoomer veldig inn, er at det kanskje – kanskje – er mindre støy i det stackede bildet.

(Så er ikke dette noen innvending mot stacking som teknikk altså, men heller mer en understreking av at jeg nok ikke får til dette særlig godt ennå.)

For Venus ble heller ikke resultatet veldig mye annerledes, synes jeg:

Basert på de bildene jeg har sett på nett, er det vel kanskje heller ikke meningen at forskjellen skal bli allverdens stor – den enkelte eksponering vil vel sjeldent være heelt på jordet, og da blir forskjellen til det stackede bildet heller ikke veldig stor.

Jaja

Det blir uansett spennende å teste mer. Spesielt ser jeg for meg at Jupiter, med fire måner, kan bli gøy. Jeg har også lyst til å prøve på Orion-tåken, Andromeda, og Saturn. Og ikke minst: Disse bildene er tatt med 200mm-objektiv og 2x telekonverter. Jeg har lyst til å finne ut hvordan jeg fester kameraet mitt på teleskopet – da kan det bli flere motiver å leke med!

Stadig fremgang

Det går stadig fremover. Jeg hadde meglere på besøk i går, tre stykk, for å ha noe å sammenligne mellom. Jeg har lyst til å lire av meg generaliteter om meglere, men han ene av de tre var jo faktisk veldig ålreit. Han var eldre enn de to andre, roligere, mer omgjengelig, mindre pågående. Det ble ham. De to andre var stereotypiske meglere – litt glætte, intense, pågående. Jeg ble utmattet bare av å møte de to siste, i motsetning til han første. Enda sikrere i min sak ble jeg da jeg fortalte de to at det ikke ble noen av dem, og at jeg hadde avtalt med en tredje, og en av dem nokså iherdig svarte tilbake, både via epost, telefon og mobilsvar.

Så, da er vel salgsprosessen offisielt i gang, antar jeg. Gratulerer til meg! Planen nå er å kjøre flyttelass iløpet av 3-4 uker, så må jeg få leiligheten malt. Takstmannen kan visst komme før malingen er gjort, så det blir til uka. Så, når tømt og malt, er det vel klart til å forberede billedtagning og visning, og da nærmer det seg fort slutten av februar. Da har jeg en reise planlagt, så jeg ser for meg visning helt i begynnelsen av mars, kaanskje slutten av februar, men det spørs. Så, da håper jeg boligmarkedet holder frem til da, iallefall.

Jeg har begynt pakkingen så smått allerede, jeg har sortert ting litt inne i leiligheten, og en del i boden, og har hatt et par kvelders innsats der. Neste segment å sortere er klær, og det gruer jeg meg til, for det har samlet seg opp ganske mye over årene. Og for å få sortert, må jeg nesten få en oversikt over alt sammen – kanskje kan jeg kaste eller gi bort en stilongs eller en jakke jeg aldri bruker, men så vil jeg jo gjerne sjekke at jeg har nok stilongser igjen, og tenke etter om jeg vil få bruk for akkurat en sånn jakke på øya selv om jeg ikke har brukt den her. Så, jeg driver og utsetter og utsetter, selv om jeg forsåvidt har ledige kvelder til å gjøre det. Unnskyldningen er vel at jeg ser for meg at det må en hel (helge)dag til for å få det gjort. Men kanskje jeg kan dele undersegmentet inn i underundersegmenter? Ta sommerklærne først, for de bruker jeg jo ikke nå uansett, for eksempel. Så kan jeg fylle opp en søplesekk eller to med greier som skal med, eller som skal gis bort.

Det er uansett spennende tider. Jeg gleder meg og er spent på både salg og flytting og det hele.

Meglere

Jeg sitter på kontoret mitt og jobber, eller tenker, iallefall, men jeg synes det er å jobbe også, man kan ikke bare gjøre, man må tenke litt på hva man gjør også. Så jeg stirrer ut av vinduet, mot de orangebrune blokkene på høyden, på mursteinsbygget over gata, på den blå himmelen bak det hele. Iblant ser jeg mennesker røre seg inne i mursteinsbygget, og jeg ser på dem også, og prøver å skjønne hva de gjør. Noen i grupper, noen i kontorlandskap, noen alene, alle ganske unge. Kanskje de er sånne dynamiske, tenker jeg, sånne dynamiske og fleksible som de spør etter i alle jobbannonsene. Jeg bestemmer meg for å ikke like dem. Men jeg liker huset de er i, mursteinsbygget, jeg liker vinduene og de røde taksteinene. De beveger seg, menneskene, og jeg prøver å følge med på hvor de går, fra vindu til vindu, rom til rom. Et av rommene har skrivere, og der er nesten alle innom fra tid til annen. Kanskje går det en gang lengst vekk fra meg, som forbinder de andre rommene? Jeg lager meg et kart i hodet over huset, rommene, gangene, og snart kjenner jeg igjen menneskene også. Jeg lurer på hva de spiste til frokost, hva som henger på veggen i stua der de bor. Jeg lurer på om det var dette de drømte om, å gå fra kontorplassen sin til printeren i mursteinsbygget på Grønland. Jeg lurer på så mye. Så tenker jeg på jobb igjen.

Det skjer mye om dagen, men så skjer det ikke så mye likevel. Jeg har mailet tre meglere nå, som skal si meg hva det koster å selge bolig. Kanskje vil de skryte av hvor mye de kan få, hvor bra alt vil bli. Jeg skjønner aldri hvem jeg skal tro på, hva jeg skal tro på. Jeg er spent på hvordan det blir, etter rydding, pakking, pynting. Kanskje blir det rart å se leiligheten på finn, min leilighet, mitt hjem. Det føles ikke som lenge siden jeg flyttet hit, men det er det vel likevel. Når jeg flytter i mars har jeg bodd her i fem år og en måned. Så skjønner jeg, akkurat her og nå, at jeg aldri har bodd noe sted i Oslo så lenge. Grefsen et år, Frogner to, Korsvoll tre, Pilestredet et halvt – og Tøyen fem. Hah.

Jeg prøver å sortere tida mi litt, ikke la planene klumpe seg. Det går litt middels. Alle tre meglerne kommer i morgen. Men det er greit, så får jeg velge og satt igang prosessen. Jeg vil prøve å ha annenhver dag innekveld og utekveld, altså, jeg vil komme meg ut i frisk luft annenhver kveld. Det er en ambisjon iallefall, så får vi se hvordan det går. Jeg vil ikke gjøre noen plan utav det. Jeg gidder ikke tenke på det som noe nederlag hvis ikke det blir sånn likevel.

Og nå må jeg gå og rydde i boden, så ikke jeg sovner før klokka blir ni. Hadet!

Første nyttårsdag

Turen fra Helland gikk fint, vi våknet tidlig både mor og jeg, og kom oss avgårde rett etter at klokka var ni. Det viser seg at trafikken rett etter klokka ni på første nyttårsdag er sterkt begrenset. Og sånn holdt den seg frem til over tolv.

Vi møtte snøen allerede ved Sjøholt, og derfra og over Dombås var det mer eller mindre hvitt hele veien. Det var nysnø, og da synes jeg landskapet blir så fint – det monokrome og kontrastene mellom trær, vei, steiner, og den hvite snøen. Så mens mor kjørte bilen, knipset jeg iherdig med det eneste kameraet jeg hadde – mobilkameraet. (Jeg trodde jeg hadde somlet bort speilreflekskameraet mitt. Da jeg kom hjem fant jeg det igjen i dronesekken, som jeg hadde hatt i bilen hele tiden. Jaja.)

Uansett. Det var ålreit å ta bilder igjen, og å fikle med dem i instagram til de ble dystopiske og mørke:

Rauma!

A post shared by Eivind M. (@eivind1984) on

Romsdalen.

A post shared by Eivind M. (@eivind1984) on

Romsdalen.

A post shared by Eivind M. (@eivind1984) on

Bjorli.

A post shared by Eivind M. (@eivind1984) on

Det lysner!

A post shared by Eivind M. (@eivind1984) on

Dombås.

A post shared by Eivind M. (@eivind1984) on

Mageli ved Losna.

A post shared by Eivind M. (@eivind1984) on

 

Jeg vet ikke helt hvorfor, men da jeg kom hjem begynte det å gå mer opp for meg at jeg har sagt opp jobben min. Og ikke bare det – at jeg har takket ja til en annen, i en helt annen by. Nå som det ikke lenger er en jul og en nyttår mellom meg og flyttinga, får det en litt annen realitet i magen min. Det er mye som må ordnes! Sortering, kasting, pakking, flytting, megler, salg, hele sulamitten.. Så, jeg fant ut at jeg like godt kunne begynne med det samme. Med Regina Spektor og Håkan Hellstrøm på ørene tøffel-tuslet jeg ut i inneboden med noen poser, gikk gjennom hylle etter hylle og kastet alt jeg klarte. Målet var én bærepose (jeg er vel kanskje litt tingkjær..), jeg endte opp på to pluss litt til. I tillegg fikk jeg sortert ting såpass at jeg fikk laget en egen hylle for ting jeg vil gi til Fretex, og der var det også en del ting. Jeg får ta det litt i etapper, og bære med meg når jeg skal forbi uansett. Hmm, eller samle opp – jeg skal jo også gi dem tre store skuffer med DVDer og haugevis av bøker, så jeg må kanskje bile til dem uansett? Jaja, det får jeg finne ut av. Det er godt å være i gang! Og skummelt. Jeg gruer meg og er nervøs, men jeg gleder meg aller mest.

Etterpå fikk jeg satt meg ned med storebrors finfine gibson les paul og knotet med til spotify en stund, før jeg gikk amok og sang litt sjæl også. Det ligger liksom i ryggmargen at jeg ikke kan synge og for andres del burde la være, men så har jeg tenkt litt på det og kommet frem til at fuck it. Jeg tror ikke jeg synger såå surt, og uansett så liker jeg jo å synge. Og hva mer trenger jeg å vite da, da? Ingenting. Så da ble det sånn. Og for å feire la jeg hele greia ut på instagram også, dog uten kontekst og forklaring, da, det kunne jeg jo kanskje gjort. Jaja.

Før jeg filmet tok jeg opp en liten snutt på mobilen også, som jeg kanskje synes ble marginalt bedre. Så her er den au, og det kan antagelig trygt hoppes til 2:00:

Jeg tenker både med bloggen og instagram at jeg vil prøve på noe nytt, nemlig å gjøre ting bare for min egen del, og bry meg litt mindre om hva jeg tror er til sjenanse eller bryderi for andre (eller simpelten likegyldighet). Så får vi se hvor det bærer.

I morgen er første dag på jobb etter ferien. Det blir hardt med tidlig morgen, spesielt når jeg antar at det blir sent før jeg får sove i kveld også, men det går seg vel til etterhvert. Jeg gleder meg litt til å komme inn i den meningsløse tralten igjen også, med morgenkaffe på kontoret og rutine og faste rammer. God natt!

Har også lagt inn bildene fra jula, og av de hundre bildene vi tok av oss sjæl var vel dette kanskje det beste. Så, kos eder med det, og godt nyttår!

Godt nytt år

Det er nyttårsaften, og det regner. Jeg liker vær. Det blåser også. Da jeg og morfar var ute og gikk tur istad så vi regnværet komme sigende inn over fjorden. Det tok oss igjen før vi var inne. Vi er inne fremdeles. Morfar ligger på sofaen og halvsover. Det er tour de ski på TV. Jeg tror han følger med, sånn halvveis. Jeg kikker opp iblant.

Jeg er ikke så glad i nyttårsaften. Jeg synes den er oppskrytt. At den fort blir påtatt. Selvhøytidelig. Foreløpige eksperimenter tyder på at kvelden blir bedre jo mer low-key man gjør den. Unngår fest, unngår feiring, unngår folkemengder. Leser en bok, sitter i gyngestolen, gjør ingenting spesielt. I fjor var jeg på Helland med mamma og morfar. Dét er planen i år og. Jeg tror det blir bra.

I fjor satt jeg i gyngestolen og skrev en jobbsøknad jeg aldri sendte. Jeg lengtet til Bergen, og ville gjøre noe med det med det samme. Så ble det vel hverdag igjen, og det ble bedre likevel å vente. Nå, ett år senere, har jeg sendt flere søknader, vært på flere intervjuer, og kan glede meg til endringen jeg lengtet etter allerede i fjor. Jeg begynner i ny jobb i Bergen 1. april. Jeg er spent og nervøs, men aller mest gleder jeg meg. Det blir nok litt jobb, med flytting og leilighetssalg, men aller mest gleder jeg meg.

Nyttårsforsettet mitt for i år var å kjøpe noen stilige sokker. Det fikk jeg krysset av midtveis i januar. Jeg har ikke laget noe for neste år ennå. Jeg liker ikke forsetter i den grad de blir overambisiøse prestisjeprosjekter. Jeg liker å nå mål. Trikset er å sette seg lave mål. Skulle jeg hatt et nyttårsforsett ville det kanskje vært å skrive mer, ta flere bilder. Så kanskje jeg skal si det sånn? Det skal ikke så mye til. Jeg skriver fortsatt, jeg tar fortsatt bilder, men veldig mye mindre enn før. Jeg liker å skrive. Jeg liker å ta bilder. Kanskje jeg klarer å bake det inn i hverdagen, den nye hverdagen, på et vis?

Jeg flytter inn i huset med Rag, på øya, i løpet av våren. Bareat hun ikke er i huset i begynnelsen, fordi hun er vårsemesteret i England. Men det tror jeg blir fint, at jeg får kommet meg litt inn i rytmer og rutiner på egen hånd, før vi blir begge. Det er et flott hus, synes jeg. Det er mange ting man kan gjøre der, med huset, og det gleder jeg meg også til. Hvis jeg skal skrive mer blir det nok en del om sånt, så det er bare å glede seg for begge dere som vet om denne bloggen også.

Det har skjedd mye bra greier i 2016. Jeg glemmer sikkert noe sånn i farta, men jeg tror dette er noen slags høydepunkter:

  • Jobbe fulltid igjen, etter sykmeldingen frem til jul 2015. Fortsatt sliten og treg, men å klare å gå fulle dager på jobb var en seier i seg selv.
  • Kjenne økende mengde overskudd og energi utover året. De siste dagene og ukene har jeg kjent meg nesten som jeg gjorde pre-høst 2015 igjen, og det har vært en ordentlig god følelse.
  • Finne ut av noe jussgreier, skrive en lang artikkel om det, og få det fagfellevurdert og publisert i et tidsskrift.
  • Gå på visning på et koselig, lite, rødmalt hus på øya sammen med Rag, like huset, heie når hun kjøpte, lage plan om å flytte dit sjæl og kjøpe meg inn + all dagdrømming om fiksing og ordning og hagepusling og latskap.
  • Søke jobber i Bergen, gå på intervju, få og akseptere jobbtilbud.
  • Få kontakt igjen med folk jeg hadde god kontakt med før, men som har forsvunnet litt langs veien.

Nettopp – jeg har nok glemt ting, så jeg får fylle ut litt mer etterhvert.

Nå skal det spises. Hadet!

Importere flylogger fra DJI Phantom

Jeg glemmer hele tiden hvor jeg finner igjen flyloggene fra DJI-appen, så denne gangen tenkte jeg å notere det ned et sted jeg finner det igjen.

Så, for å få lastet ned loggene fra telefonen (sånn at de kan lastes opp på dronelogbook.com), gjør jeg følgende:

  1. Plugge fonen i macen
  2. Bla meg frem til Internt minne –> DJI –> dji.pilot –> FlightRecord
  3. Dra de over til macen

Så, det er jo ikke egentlig så vanskelig.

Dronelogbook sier forøvrig at jeg nå har 2 timer og 23 minutter flytid med denne drona. Det stemmer nok at drona har vært påskrudd så lang tid, men jeg tror den også teller med tid før takeoff og etter landing, og muligens også tid hvor drona bare står på uten at man flyr (feks når man laster ned bilder og video).

Men fortsatt moro med drone, da 🙂