Jeg er mindre støl idag enn i går, og det er igrunn helt greit. Men det var jommen fint å være støl også! For jeg var støl fordi jeg, da jeg var ute og gikk tur, fikk det for meg at jeg skulle se om jeg kunne jogge litt. Og det kunne jeg! I særs korte strekk og i varierende tempo, men det gikk bra. Hurra! Etter prolapsen i 2011 har ryggen gjort vondt de gangene jeg har prøvd meg på noe sånt, men kanskje det nå går bedre? Jeg gleder meg til å prøve igjen. Bare jeg blir litt mindre støl først..
På søndag fikk jeg omsider solgt dronen min, og bestilt en ny, og den kom på tirsdag. Egentlig hadde jeg ikke tid til å teste den før på lørdag, men i går klarte jeg ikke vente lenger. Så jeg busset meg til Ekeberg, og duret i vei. Det var mer vind enn jeg er komfortabel med, men jeg fant et nogenlunde lunt sted.
Det skinner gjennom på alle måter at den nye drona er rettet mer mot forbrukermarkedet enn den gamle – man trenger egentlig ikke kunne noe eller forstå noe for å kunne verken fly den eller kontrollere den ellers. Og det er igrunn greit, for jeg vil ha mer fokus på foto og video enn på selve flyingen. Man kobler mobilen til håndkontrolleren, og får live-video, kart og flydata direkte på skjermen (inkludert høyde, hastiget, GPS-dekning, og den slags). Via håndkontrolleren kan man også starte og stoppe videoopptak og ta bilder underveis. Hvilket i utgangspunktet er bra, så slipper man 25-minutter lange videoer man må lete og lete i for å finne det man egentlig skulle filme, men som også kan være dumt (for eksempel ved at et av klippene jeg trodde jeg filmet i går, og gledet meg til å se, må ha vært gjort i en periode hvor jeg har glemt å sette kameraet på opptak). Men det er vel sånt man lærer av.
Foreløpig ser det ut til at den leverer helt glimrende greier både av foto og video – bildene kommer tilogmed i rå-format! Jeg gleder meg til å teste den på et litt mer fotogent sted enn Ekeberg-sletta. (Og skulle gjerne gjort noen flyvninger i byen, som jeg gjorde med den gamle, før de nye drone-reglene trådte i kraft fra nyttår av.)
Og ellers går det også smått fremover med søknaden og prosjektbeskrivelsen. Jeg prøver å få gjort litt hver dag, men med annenhver dag skrivedag og fridag, sånn at jeg ikke skal få helt overload. Dette med å ikke ane hvor lista ligger er utfordrende. Men jeg ville vel vært fylt nogenlunde til randen med selvtvil og pessimisme uansett, så det er vel bare å ignorere det meste av sånt og gjøre så godt man kan.
Og nå skal jeg på jobb. Hadet!