Turen fra Helland gikk fint, vi våknet tidlig både mor og jeg, og kom oss avgårde rett etter at klokka var ni. Det viser seg at trafikken rett etter klokka ni på første nyttårsdag er sterkt begrenset. Og sånn holdt den seg frem til over tolv.
Vi møtte snøen allerede ved Sjøholt, og derfra og over Dombås var det mer eller mindre hvitt hele veien. Det var nysnø, og da synes jeg landskapet blir så fint – det monokrome og kontrastene mellom trær, vei, steiner, og den hvite snøen. Så mens mor kjørte bilen, knipset jeg iherdig med det eneste kameraet jeg hadde – mobilkameraet. (Jeg trodde jeg hadde somlet bort speilreflekskameraet mitt. Da jeg kom hjem fant jeg det igjen i dronesekken, som jeg hadde hatt i bilen hele tiden. Jaja.)
Uansett. Det var ålreit å ta bilder igjen, og å fikle med dem i instagram til de ble dystopiske og mørke:
Jeg vet ikke helt hvorfor, men da jeg kom hjem begynte det å gå mer opp for meg at jeg har sagt opp jobben min. Og ikke bare det – at jeg har takket ja til en annen, i en helt annen by. Nå som det ikke lenger er en jul og en nyttår mellom meg og flyttinga, får det en litt annen realitet i magen min. Det er mye som må ordnes! Sortering, kasting, pakking, flytting, megler, salg, hele sulamitten.. Så, jeg fant ut at jeg like godt kunne begynne med det samme. Med Regina Spektor og Håkan Hellstrøm på ørene tøffel-tuslet jeg ut i inneboden med noen poser, gikk gjennom hylle etter hylle og kastet alt jeg klarte. Målet var én bærepose (jeg er vel kanskje litt tingkjær..), jeg endte opp på to pluss litt til. I tillegg fikk jeg sortert ting såpass at jeg fikk laget en egen hylle for ting jeg vil gi til Fretex, og der var det også en del ting. Jeg får ta det litt i etapper, og bære med meg når jeg skal forbi uansett. Hmm, eller samle opp – jeg skal jo også gi dem tre store skuffer med DVDer og haugevis av bøker, så jeg må kanskje bile til dem uansett? Jaja, det får jeg finne ut av. Det er godt å være i gang! Og skummelt. Jeg gruer meg og er nervøs, men jeg gleder meg aller mest.
Etterpå fikk jeg satt meg ned med storebrors finfine gibson les paul og knotet med til spotify en stund, før jeg gikk amok og sang litt sjæl også. Det ligger liksom i ryggmargen at jeg ikke kan synge og for andres del burde la være, men så har jeg tenkt litt på det og kommet frem til at fuck it. Jeg tror ikke jeg synger såå surt, og uansett så liker jeg jo å synge. Og hva mer trenger jeg å vite da, da? Ingenting. Så da ble det sånn. Og for å feire la jeg hele greia ut på instagram også, dog uten kontekst og forklaring, da, det kunne jeg jo kanskje gjort. Jaja.
Før jeg filmet tok jeg opp en liten snutt på mobilen også, som jeg kanskje synes ble marginalt bedre. Så her er den au, og det kan antagelig trygt hoppes til 2:00:
Jeg tenker både med bloggen og instagram at jeg vil prøve på noe nytt, nemlig å gjøre ting bare for min egen del, og bry meg litt mindre om hva jeg tror er til sjenanse eller bryderi for andre (eller simpelten likegyldighet). Så får vi se hvor det bærer.
I morgen er første dag på jobb etter ferien. Det blir hardt med tidlig morgen, spesielt når jeg antar at det blir sent før jeg får sove i kveld også, men det går seg vel til etterhvert. Jeg gleder meg litt til å komme inn i den meningsløse tralten igjen også, med morgenkaffe på kontoret og rutine og faste rammer. God natt!
Har også lagt inn bildene fra jula, og av de hundre bildene vi tok av oss sjæl var vel dette kanskje det beste. Så, kos eder med det, og godt nyttår!