Samfunn og politikk

Hvem har gjort hva med Repparfjorden?

Det har vært så mange påstander frem og tilbake om hvem som har vedtatt og ment hva om å deponere steinmasser i Repparfjorden i forbindelse med gruvedrift. Er det mulig å få en oversikt?

Jeg er så sliten av det – at man står på hver sin tue og prøver å legge skylda på hverandre. Resultatet er ikke at folk blir enige eller uenige med den ene eller andre, men at vi blir utmattet av å ikke vite hva som er sant og ikke. Med utmattelsen følger apati, og med apatien følger likegyldighet. Det er en skummel og farlig mekanisme, fordi den fører til at vi som bor i dette demokratiet vårt ikke lenger vet hva vi skal tro, hva vi skal mene, om det som foregår her. I tillegg bidrar det til slitasje på systemet, på politikerne, på hele fundamentet for samfunnet vårt – hvor mye kan vi stole på hva partiene sier fremover når vi ikke vet hva vi skal tro om det de allerede har gjort?

Så, her er et forsøk på en gjennomgang av det jeg har funnet om prosessen som har ledet frem til at et selskap nå har fått lov til å deponere gruvemasser i Repparfjorden. Oversikten må leses med alle forbehold om at jeg ikke er fagkyndig på disse prosessene, så kom gjerne med korrigeringer og innspill i kommentarfeltet. For ordens skyld nevner at jeg står på 10. plass til kommunevalget for Arbeiderpartiet i kommunen her jeg bor. Men jeg tror og håper at det ikke farger gjennomgangen her – mer enn noe ønsker jeg meg at også mitt eget parti skal stå støtt på sine avgjørelser, heller enn å prøve å tåkelegge dem.

Hva kreves for å få drive gruve?

For å få drive gruve i Norge, må tre tillatelser være på plass:

  • En reguleringsplan etter plan og bygningsloven
  • En utslippstillatelse
  • En konsensjon

Disse tre tillatelsene er gitt av ulike instanser og i egne saksløp. Jeg prøver å gå gjennom hver av disse i det følgende. I tillegg prøver jeg å få oversikt over hvilke andre beslutninger i andre organer som kan ha hatt betydning for saken.

De ulike regjeringers behandling av saken

Reguleringsplan for gruvedrift

Reguleringsplan for Repparfjorden som tillot gruvedriften ble vedtatt i Kvalsund kommune den 8. mai 2012. På dette tidspunktet bestod kommunestyret av 67 % Arbeiderpartiet, 19 % Sosialistisk Venstreparti, og 14 % Høyre. I følge denne saken i Teknisk Ukeblad ble planen vedtatt mot tre Sv-stemmer.

Denne kommunale reguleringsplanen ble klaget inn av flere. Utifra omtalen i det endelige vedtaket, virker det som at klagene først og fremst handlet om gruvedriftens innvirkning på samisk reindrift, og ikke så mye om sjødeponiet.

Etter meglingsmøter, befaringer, utredninger og nye vurderinger, vedtok Kommunal- og Moderniseringsdepartementet den 20. mars 2014 at reguleringsplanen skulle opprettholdes.

Erna Solberg sin første regjering tiltrådte 16. oktober 2013, og bestod av Høyre og Fremskrittspartiet, med Venstre og Kristelig Folkeparti som støttepartier etter egen samarbeidsavtale.

Utslippstillatelse

Selskapet som skal drive gruvene i Repparfjorden, Nussir ASA, sendte allerede den 16. november 2011 søknad om utslippstillatelse. I følge den endelige godkjenningen av reguleringsplanen skal utslippstillatelsen vurderes etter at det foreligger godkjent reguleringsplan. Denne søknaden var dermed ubehandlet frem til Miljødirektoratet innvilget søknaden den 15. januar 2016. Etter klage ble tillatelsen opprettholdt av Klima- og Miljødepartementet den 19. desember 2016.

Fremdeles var det Erna Solberg sin første regjering som holdt makten.

Driftskonsesjon for gruvedrift

Søknad om driftskonsesjon for gruvedrift ble sendt inn 6. mai 2016. Søkanden ble innvilget av Nærings- og Fiskeridepartementet den 14. februar 2019 – og det er altså dette vedtaket som har skapt oppstyr den siste tiden. Vedtaksbrevet som departementet har skrevet gir en viss oversikt over saken.

På nåværende tidspunkt består regjeringen av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Stortingets inngripen

Repparfjorden har også vært tatt opp i Stortinget noen ganger.

Spørsmålet har vært oppe (minst?) to ganger, som jeg har funnet ut av.

Første forslag: Forhold mellom Storting og regjering

Den 24. mars 2015 fremmet Ola Elvestuen (V) og Bård Vegar Solhjell (Sv) forslag på vegne av KrF, Venstre, Sv og MDG, om at Stortinget, ikke regjeringen, må ta endelig stilling til «store gruveutbygginger» der «vesentlige interesser» står mot hverandre – som det i Repparfjorden. De foreslo også at de konkrete sakene om gruvedeponi i Førdefjorden og Repparfjorden ble lagt frem for Stortinget for endelig avgjørelse.

Forslaget finnes som Dokument 8:80 S (2014–2015) på Stortingets nettsider. Her finner man også voteringsoversikt.

Dette forslaget stemte V, Sv og KrF for. I tillegg stemte Marianne Marthinsen fra Ap og Ulf Leirstein fra Frp for. Resten av Stortinget stemte imot, og forslaget falt.

Arbeiderpartiet satte frem et eget forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at miljøfaglige råd er grunnlaget for en helhetlig beslutning når endelig utslippstillatelse gis i forbindelse med utvinning av mineralressurser, og at denne sikrer bærekraftig utvikling og ikke forringer miljø og/eller ressursgrunnlaget over tid.»

Dette fikk støtte fra alle partier unntatt Høyre og Frp, og forslaget ble vedtatt.

I tillegg stemte man over komiteens to forslag:

«I
Stortinget ber regjeringen – ved nye søknader om tillatelser til mineralsk aktivitet – stille krav om at de ulike alternativene for deponiløsning konsekvensutredes, slik at alle relevante faglige vurderinger fremkommer før beslutning tas.

II
Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å utrede mulighetene for å redusere deponeringsbehovet ved framtidig utvinning av mineralressurser.»

Her stemte også alle unntatt Høyre og Frp for.

I begrunnelsen viser Arbeiderpartiet og Senterpartiet til at «de lover og reguleringer mineralnæringen omfattes av er grundig og faglig begrunnet. Disse medlemmer mener derfor det er riktig at regjeringen er den som fatter beslutningen i slike saker».

Andre forslag: Stortinget må behandle Repparfjord

Den 18. januar 2018 fremmet representanter fra Sv et eget forslag om gruvedeponi i Repparfjorden. Saken finnes på Stortingets nettsider som Representantforslag 112 S (2017–2018).

Forslaget lød på at «Stortinget ber regjeringen foreta en ny behandling av spørsmålet om å etablere sjødeponi i Repparfjorden, gjennomgå samfunnsnytten på nytt og veie den opp mot miljøulempene.»

Forslaget fikk stemmene til Sv, Rødt og MDG. Alle andre stemte mot.

Forslaget falt.

Flertallet viste til saken fra 2015, omtalt over, der man bestemte at Stortinget ikke skal involvere seg direkte i slike saker.

Andre standpunkt om Repparfjorden

I 2012 var Harald Tom Nesvik (FrP, nåværende Fiskeriminister) kritisk til sjødeponi av hensyn til fiskeriressurser. Erik Solheim (Sv, daværende miljøvernminister) var generelt opptatt av å legge tilrette for mineralnæringen:.

I 2015 var Odd Omland (Ap) kritisk til at det tok så lang tid å få godkjent gruvedriften. Daværende Miljøvernminister Tine Sundtoft (H) opplyste om at det krevde grundige utredninger, men at saken ville bli avgjort før jul.

I 2015 mente Ola Elvestuen (V) på vegne av Venstre at dersom eneste løsning var å anlegge sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjorden, fikk man heller vente til teknologien ble moden til å håndtere massene på annet vis.

Oppsummert

Så, oppsummert ser det slik ut for Repparfjorden:

  • Reguleringsplanen ble vedtatt av Ap og Høyre lokalt (2012), stadfestet av Høyre og Frp nasjonalt (2014)
  • Utslippstillatelsen ble gitt av Høyre og Frp (2016)
  • Driftskonsesjonen ble gitt av Høyre, Frp, Venstre og KrF (2019)

Men blir vi egentlig noe klokere av dette? Hvilken rolle spilte for eksempel «Mineralstrategien» som ble lagt frem av Stoltenberg II-regjeringen i 2013 for at noen i det hele tatt vurderte å begynne med gruvedrift i Repparfjorden? Hvilke andre forslag og saksprosesser, i Storting og regjering og forvaltningen forøvrig, er det jeg ikke har funnet og gått gjennom her?

Og ikke minst: Er det rimelig at enkeltpartier står og slår hverandre i hodet med voteringsoversikter, når flere av dem har stemt som de har gjort på grunnlag av samarbeidsavtaler og kompromisser?

Og enda viktigere: Får vi noe utav den type diskusjoner – hvor det viktige ikke blir hvilke hensyn som veier for og imot, og hvorfor man eventuelt må stemme imot egen overbevisning på grunn av et regjeringssamarbeid, men heller blir hvem som sitter igjen med svarte-per?

Kanskje det skal være utmattende å prøve å følge med på politikk. Men det kommer isåfall med en pris – ved at vi som bor her gjør oss opp meninger både om saker og saksprosess uten å egentlig vite helt hva vi snakker om.

Jeg er fortsatt forvirret og litt matt. Spre gjerne din innsikt og oversikt i kommentarfeltet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *