Dagmarsplass, Hageliv, Poteter

Potetene satt!

Det blir ingen poteter på Helland i år. Men på Osterøy, her blir det poteter! Kanskje da, vi får jo se, jeg mener, man vet jo aldri. Men jeg har iallefall satt poteter! Arielle, heter dem. Det var 15-16 av dem i jorda, de hadde svære groer fra før, så får vi se om de blir til noe.

Dagmarsplass, Hageliv

Prosjekt takrennenedløp

Utgangspunkt: Fra sluket borte ved veggen gikk det skjult rør til rett bortenfor betongplattingen. Det var ikke veldig langt fra husveggen, så jeg ville ha utløpet litt lenger unna. (Her har jeg allerede kommet et stykke på vei – jeg har gravd grøft fra utløpet og bort forbi hekken, hvor tre hekkeplanter måtte på en liten ferie på landet underveis.)
Dagmarsplass, Hageliv

Status stikling

Av de fem stiklingene jeg tok med fra Helland i påska har jeg satt tre i jord og to i vann. De som står i jord har fått bittelitt gjødsel, i tillegg til at jeg har prøvd å holde jorda fuktig.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Alle har begynt å blomstre, noen av dem nesten overraskende mye. Av de som står i jord har en – solbæren – begynt å få gulnede blader. De to andre i jord – rips – har kanskje hatt med seg noe uhumskheter, for der ser det ut til å være noe slags mugg i jorda. De som står i vann har fått et godt synlig nett av smårøtter ut fra stammen. De som står i vann ser ut til å trives marginalt bedre enn de som står i jord.

Det er gøy å følge med på utviklingen. Det hadde vært kult med en timelapse av hvordan de vokser, så det får jeg vurdere til neste gang. Også er det moro å ha ripsbusker innendørs – på Helland står de nede i hagen, og selv om jeg jo ser at de grønnes og spirer om våren, så har jeg aldri studert det ordentlig i detalj. Så vet man jo at også ripsen har blomster, og på internett har jeg til og med lest at rips-blomstene er «ubetydelige». Men når jeg ser de her i stua, og lener meg nærme så jeg ser de skikkelig, så synes jeg igrunn de er ganske fine, jeg.

Jeg har hatt lyst til å plante dem ut i hagen, men forrige uke var det fremdeles netter med frost:

Denne helgen har det vært strålende sol og god varme på dagtid, men det er fortsatt ikke mer enn 1-2 varmegrader om nettene, så jeg antar de bør få bo inne en stund til.

I tillegg var jeg på besøk hos tante på Sotra i går, og da fikk jeg med meg stikling av det hun kaller bestemorsplante – fordi hun i sin tid fikk stiklingen av sin bestemor, det vil si min oldemor Karen Petra Karlsdatter Eik:

Jeg vet ikke hva slags plante det er, så inntil videre får jeg vel bare fortsette tradisjonen og kalle den for oldemorsplanten. Fin er den iallefall, og jeg håper den klarer seg.

Og som om ikke dét var nok fikk jeg også en superfin løper, som mormor har vevd:

Dagmarsplass, Hageliv, Helland

Stiklinger tatt og satt

Jeg har aldri tatt stiklinger før, så jeg vet ikke helt hva jeg driver med. Men det er jo litt derfor det er morsomt også. Jeg prøvde å google. Først ble jeg litt klokere, så litt mer usikker, og nå vet jeg ikke helt hva som er riktig og viktig lenger. Skal stiklinger tas om våren eller høsten? Eller kanskje sommeren? Skal de stå litt i vann før de settes i jorda, eller kan man bare putte de rett i potter? Avhenger det kanskje av hva slags vekst det er man prøver å kopiere?

Aller mest tro har jeg på ideen om å bøye en lavthengende gren ned til bakken, legge jord over midtpartiet, og vente til den slår nye røtter av seg selv. Men jeg ville jo ha med meg en stikling . Og da går jo ikke sånt.

Så, i formiddag, før jeg reiste til flyplassen, og rett før påskeferiens siste snøbyge slo inn, gikk jeg ut i morfars hage og tok med meg fire grener av ulike ripsbusker, og en gren av en solbærbusk.

To av dem satte jeg i et vannglass i stua hos morfar, og de så ut til å komme seg litt bare av dét. Etter en liten stund pakket jeg dem i vått papir, inni brødposer, i en plastboks, i en pose, og la hele greia i kofferten.

Nå som jeg er tilbake på Osterøy har jeg satt to av dem i vannglass, og tre av dem i potter med fuktig jord. Så tenkte jeg å se hvordan det går med de ulike. Jeg har pillet av knopper nedover stilken sånn at det skal være lett for dem å gro nye røtter, og har latt mesteparten av stilken stå under vann/nede i jorda.

Håpet er å få ripsbusker som er like kraftige og solide som de i hagen hos morfar. Så får vi sjå korleis det går!