Prosjekt Potet ble sendt til og publisert i nettmagasinet Harvest i 2014. Senere er teksten plassert bak betalingsmur hos Harvest, så da legger jeg den åpent ut her – i originalversjon, og med flere bilder og videoer.
Det begynte med atten poteter i en jordhaug. Ti måneder senere er jeg forvirret. Vi er generasjon lydig. Vi skal følge lønnsomheten, ikke lysten. Eller?
Det blir ingen poteter på Helland i år. Men på Osterøy, her blir det poteter! Kanskje da, vi får jo se, jeg mener, man vet jo aldri. Men jeg har iallefall satt poteter! Arielle, heter dem. Det var 15-16 av dem i jorda, de hadde svære groer fra før, så får vi se om de blir til noe.
Påska bød på flere høydepunkter for ferie- og godværsbonden (meg): Vi fikk montert og testet hypperen, pløyd opp mer jord og utvidet potetåkeren, og testet morfars ide til pløying i flere lag.
Nå som potethypperen er i hus (eller rettere sagt i bod), kan planleggingen og grublingen – den beste delen av ethvert prosjekt – begynne. Jeg kan i utgangspunktet ingenting om potetsetting, og dermed heller ikke om hypping. Slik jeg ser det for meg, er det kanskje visse problemer, eller iallefall visse hensyn som må tas under prosessen.
Hurra! Jeg fikk bare ett svar på annonsen min på finn, men mer behøves ikke når de som tar kontakt har det man er på jakt etter. Så, idag lånte jeg bil og rattet meg avgårde for å inspisere hypperen jeg kanskje skulle kjøpe.
