Dagmarsplass, Foto

Trost på linja

En fugleflokk sveiper over området iblant, noen ganger sitter de i grantrærne på vestsida, noen ganger på plenen nedenfor nabohuset, og av og til lander de alle sammen på strømledningene langs veien her ute. Så sitter de der og bæsjer og piper og pirker litt borti hverandre, mens jeg sitter her inne og ser på.

Ikke så dumt, egentlig, så får jeg testet det nye kameraet mitt med 70-200mm-objektivet også. I tillegg satte jeg kameraet på høyhastighetsfotograferingsmodus, hvor det tar omlag 10 bilder i sekundet, og den såkalte 3D-autofokusen, hvor kameraet etter beste evne følger med på objektet man tar bilde av, og fokuserer på dét.

Det ble frustrerende å bare vente på at de skulle røre på seg, men til slutt fløy de avgårde, og jeg fikk min belønning.

Bilde-data på hovedbilde:

  • Aperture: ƒ/2.8
  • Camera: NIKON D500
  • Focal length: 200mm
  • ISO: 640
  • Shutter speed: 1/3200s
Dagmarsplass

Torsdag

Det kan ikke alltid være solskinn heller. Jeg våkner av et fjernt sus og en merkelig drøm, og kvepper til i mørket idet de første store, tunge dråpene treffer skifertaket rett over meg. Jeg kan høre hver enkelt regndråpe møte sin ende, og med ett ligger jeg ikke lenger i et hus, men i en elv, jeg kan høre det sildre og renne overalt omkring meg, fra taket, vinduene, veggene, alt er vann, alt er vått der utenfor. Jeg gnir meg i øynene, og sjekker klokka på mobilen. 05.47. Alt som begynner med 5 er galt hvisker en stemme i hodet mitt, og jeg snur meg rundt og prøver å sove igjen. Rundt meg hører jeg atmosfæren gå i oppløsning over huset vårt, jeg vrir på meg igjen, må jeg ikke tisse litt også? Hvis jeg strekker ut bena kjenner jeg endeveggen på senga. Er det varmt? Kaldt? Jeg kjenner at jeg er svett. Sovnet jeg litt? Jeg kikker på klokka igjen. 05.49. Definitivt ikke. Så tenker jeg på alt jeg må få gjort idag, nei, alt jeg vil få gjort idag. Jeg smiler. Så står jeg opp.

Jeg gløtter ut gjennom sprekken mellom rullgardinene, og ser landskapet innhyllet i myk, tykk tåke. Jeg må lære meg hvordan man blir vanntett, tenker jeg. Så kommer jeg på at det er jeg jo allerede.

Dagmarsplass

Pakke ut, pakke inn

Det har ikke blitt noen fjelltur idag, bare styring og ordning. Jeg har sortert, gitt bort og kastet haugevis av ting før jeg reiste fra Oslo, men fremdeles er det mye igjen som må velges bort eller velges til. Sakte men sikkert blir seks kasser til fem, fem kasser til fire, snart ser jeg igjen spor av det blå gulvet og kan legge ned et teppe, senere er enda en kasse tom, men kjøkkenbenken full.Når mengden ting blir overveldende og jeg blir litt motløs, setter jeg meg i gyngestolen og snakker litt med de fine tulipanene jeg kjøpte på Coopen i går, så blir ting så mye bedre nesten med det samme. Jeg gleder meg til å se hvordan ting er når også morgendagen blir til natt!

Av andre eskapader har jeg idag prøvd å kjøre leiebil i Bergen sentrum etter dens GPS, som ble laget før bybanen ble bygget, hvilket ikke gikk helt knirkefritt (men det var ikke jeg som kjørte inn i traseen og havnet i avisen, altså).

De driver også og graver til fibernettet over hele nabolaget:


Canal Digital har sagt det skal være på plass senest 16. juni (etter at de i juni i fjor sa det skulle være på plass i løpet av september..) – kanskje de rekker det denne gangen!

Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag!

Foto, Hverdag

Kjøretur fra øst til vest

Kjørte flyttelass fra Oslo til Osterøy. Var alene i bilen og måtte ta mange pauser, og da passet det jo fint å ta noen bilder også.

Hverdag

Brødbakst

Jeg bakte brød i går for første gang på en god stund. Og det gikk bra! Hurra. Jeg baker etter morfar sin oppskrift, som vel baker etter mormor sin oppskrift, og som er den samme som mamma baker etter, men kanskje justert litt. Jeg tror mamma bruker havregryn i tillegg. Jeg tenkte prøve det i går, men fant ikke på coopppen, så da ble det ikke sånn. Nuvel.

Det hele er ganske enkelt:

  • Varm en liter kefir til hudvarme
  • Ta oppi to-tre dæsjer flytende melange
  • Ta to teskjeer sukker i bakebollen
  • Smuldre en pakke våtgjær oppå sukkeret
  • Hell over to-tre never sammalt hvete, finmalt, deretter cirka like mye grovmalt
  • Hell over en del av kefiren
  • Rør om/kjør bakemaskinen en stund, til massen blir nogenlunde jevn og klumpfri
  • Tilsett vekselvis hvetemel/resten av kefiren til deigen slipper bakebollen
  • Tilsett litt og litt hvetemel, frem til deigen ikke lenger klistrer seg til huden når du tar på den (den kan fortsatt kjennes litt seig ut)
  • Elt deigen i 10-15 min
  • La den heve til den er blitt kjempestor (ca en time+-)
  • Elt deigen i 4-5 min, tilsett evt litt mer hvetemel
  • Fordel i tre brødformer
  • La emnene etterheve til de er passe store
  • Stek på 225 grader i ca 45-50 minutter (midt i ovnen? Nederst? Det er jeg litt usikker på, jeg prøvde midt i i går, men det skulle kanskje vært nederst)
  • La de avkjøle seg på stekerist, under kjøkkenhåndkle

De pleier bli bittelitt brent på toppen, men det synes jeg igrunn bare gir en fin smak (sålenge det ikke blir noe særlig omfang av det, altså). Jeg er litt usikker på steketemperaturen, for jeg tror morfar steker i en hel time, så kanskje han har lavere temperatur? Jeg tror nok også jeg kan ha i mer sammalt mel, både grovmalt og finmalt, men er samtidig redd brødene skal bli for tunge. Jeg får eksperimentere litt fremover.

Her er nogre fotos av prosessen til glede og fornøyelse:

Foto, Teknologi

Colorize it

Jeg kom over en nettside hvor noen folk prøver å lage en algoritme som automatisk fargelegger sort-hvitt-bilder. Etter hva jeg forstår er den fortsatt under utvikling, men det er allerede morsomt å prøve seg med gamle bilder jeg har scannet. Her er noen smakebiter. Om du vil prøve sjæl, finner du nettsida her.

Min favoritt, hvor resultatet ble best, tror jeg må være mormor på hest, hjulpet av sin bror Johan. Både gresset, hesten, himmelen og folkene ser naturlige og riktig farget ut:

 

Men også de andre er imponerende gode – tatt i betraktning at et dataprogram må kjenne igjen gjenstandene, vite hvilke farger de pleier å ha, eller – hmm – hvordan funker egentlig dette? Imponerende er det lell.

 

 

 

 

 

 

Foto, Loggbok, Verdensrom

Stacking av verdensrombilder

Det er mørkt nok igjen til at man kan ta bilder av himmærn, så etter jobb i går var jeg ute og måtte gjøre et forsøk. Månen var halv, og Venus var klar og fin. Begge sett bort fra disen som omringet månen, og antagelig lå foran Venus også, da.

Så, jeg tok med kameraet ut, og tok noen bilder. Her er enkelteksponeringer av månen og av Venus:

Flere bilder oppå hverandre

Jeg følger en del astrofoto-folk på twitter og instagram, og de skriver om noe de kaller stacking. Prinsippet er forståelig nok – himmellegemer, og spesielt stjerner, er relativt lyssvake, og på vei fra stjerna til billedbrikka må lyset passere flere hindre, blant annet jordas atmosfære med varierende temperaturer i ulike luftlag, tåke-dis-forurensning, og glasset på linsa. I tillegg kommer rent mekaniske utfordringer – at kameraet utsettes for vibrasjoner fra bussen som passerer utenfor parken jeg står i, små vinddrag, at jeg ikke klarer å holde fjernutløseren helt stille, osv.

Så, hver eneste eksponering vil variere noe fra den forrige. Med stacking tar man en hel serie bilder – eller simpelten en video – som et dataprogram deretter analyserer. Så velger det på noe finurlig vis ut de bitene av hver eksponering som er best egnet, og setter det hele sammen til ett ferdig bilde. Nøyaktig hvordan det velges ut, og hva den rent faktisk gjør, har jeg ikke helt fått grepet om ennå.

Programvare og instruksjoner

Med måne- og venusbildene tenkte jeg at jeg ville prøve. En fyr på twitter anbefalte gratisprogrammet AutoStakkert2. Det fantes bare til windows, men via omveier om Wineskin, kunne det kjøres på macen min likevel.

Det var litt knotete å forstå, og jeg har nok ikke helt grep om alt som foregår ennå heller. Jeg skummet en veiledningsartikkel, men ser at det finnes flere også, som helt sikkert gjør det hele mer forståelig. I tillegg er min 13″ skjerm for liten til å vise alt samtidig, og det ser ikke ut til at skjermbildene kan resizes. På noe vis fikk jeg prøvd litt likevel.

Min test med månen og Venus

Jeg matet inn 6-7 eksponeringer av månen (eksportert til jpg fra raw), og prøvde å analysere bildene. Ingenting så ut til å skje. Jeg lukket programmet og prøvde på nytt, med samme resultat. Så forsøkte jeg å eksportere bildene til jpg på nytt, denne gang i maks 1000×1000 pixler istedet for 4000×3000. Da raset den gjennom hele bunken, forsøkte å plassere månen på samme sted i hver eksponering (med vekslende hell), og ga meg et ferdig resultat. Hvis jeg har forstått det riktig, bruker den 50% av de bildene man mater inn, og skroter de 50% dårligste. Man kan justere prosenttallet selv, etter hva jeg forstår.

Her er da altså det ferdig stackede bildet, konvertert fra tif til jpg:

Jeg må innrømme at jeg ikke helt klarer å se forskjell. Her er en sammenligning av månen med og uten stacking:

Eneste antydning jeg klarer å finne, når jeg zoomer veldig inn, er at det kanskje – kanskje – er mindre støy i det stackede bildet.

(Så er ikke dette noen innvending mot stacking som teknikk altså, men heller mer en understreking av at jeg nok ikke får til dette særlig godt ennå.)

For Venus ble heller ikke resultatet veldig mye annerledes, synes jeg:

Basert på de bildene jeg har sett på nett, er det vel kanskje heller ikke meningen at forskjellen skal bli allverdens stor – den enkelte eksponering vil vel sjeldent være heelt på jordet, og da blir forskjellen til det stackede bildet heller ikke veldig stor.

Jaja

Det blir uansett spennende å teste mer. Spesielt ser jeg for meg at Jupiter, med fire måner, kan bli gøy. Jeg har også lyst til å prøve på Orion-tåken, Andromeda, og Saturn. Og ikke minst: Disse bildene er tatt med 200mm-objektiv og 2x telekonverter. Jeg har lyst til å finne ut hvordan jeg fester kameraet mitt på teleskopet – da kan det bli flere motiver å leke med!

Hverdag

Stadig fremgang

Det går stadig fremover. Jeg hadde meglere på besøk i går, tre stykk, for å ha noe å sammenligne mellom. Jeg har lyst til å lire av meg generaliteter om meglere, men han ene av de tre var jo faktisk veldig ålreit. Han var eldre enn de to andre, roligere, mer omgjengelig, mindre pågående. Det ble ham. De to andre var stereotypiske meglere – litt glætte, intense, pågående. Jeg ble utmattet bare av å møte de to siste, i motsetning til han første. Enda sikrere i min sak ble jeg da jeg fortalte de to at det ikke ble noen av dem, og at jeg hadde avtalt med en tredje, og en av dem nokså iherdig svarte tilbake, både via epost, telefon og mobilsvar.

Så, da er vel salgsprosessen offisielt i gang, antar jeg. Gratulerer til meg! Planen nå er å kjøre flyttelass iløpet av 3-4 uker, så må jeg få leiligheten malt. Takstmannen kan visst komme før malingen er gjort, så det blir til uka. Så, når tømt og malt, er det vel klart til å forberede billedtagning og visning, og da nærmer det seg fort slutten av februar. Da har jeg en reise planlagt, så jeg ser for meg visning helt i begynnelsen av mars, kaanskje slutten av februar, men det spørs. Så, da håper jeg boligmarkedet holder frem til da, iallefall.

Jeg har begynt pakkingen så smått allerede, jeg har sortert ting litt inne i leiligheten, og en del i boden, og har hatt et par kvelders innsats der. Neste segment å sortere er klær, og det gruer jeg meg til, for det har samlet seg opp ganske mye over årene. Og for å få sortert, må jeg nesten få en oversikt over alt sammen – kanskje kan jeg kaste eller gi bort en stilongs eller en jakke jeg aldri bruker, men så vil jeg jo gjerne sjekke at jeg har nok stilongser igjen, og tenke etter om jeg vil få bruk for akkurat en sånn jakke på øya selv om jeg ikke har brukt den her. Så, jeg driver og utsetter og utsetter, selv om jeg forsåvidt har ledige kvelder til å gjøre det. Unnskyldningen er vel at jeg ser for meg at det må en hel (helge)dag til for å få det gjort. Men kanskje jeg kan dele undersegmentet inn i underundersegmenter? Ta sommerklærne først, for de bruker jeg jo ikke nå uansett, for eksempel. Så kan jeg fylle opp en søplesekk eller to med greier som skal med, eller som skal gis bort.

Det er uansett spennende tider. Jeg gleder meg og er spent på både salg og flytting og det hele.

Hverdag

Meglere

Jeg sitter på kontoret mitt og jobber, eller tenker, iallefall, men jeg synes det er å jobbe også, man kan ikke bare gjøre, man må tenke litt på hva man gjør også. Så jeg stirrer ut av vinduet, mot de orangebrune blokkene på høyden, på mursteinsbygget over gata, på den blå himmelen bak det hele. Iblant ser jeg mennesker røre seg inne i mursteinsbygget, og jeg ser på dem også, og prøver å skjønne hva de gjør. Noen i grupper, noen i kontorlandskap, noen alene, alle ganske unge. Kanskje de er sånne dynamiske, tenker jeg, sånne dynamiske og fleksible som de spør etter i alle jobbannonsene. Jeg bestemmer meg for å ikke like dem. Men jeg liker huset de er i, mursteinsbygget, jeg liker vinduene og de røde taksteinene. De beveger seg, menneskene, og jeg prøver å følge med på hvor de går, fra vindu til vindu, rom til rom. Et av rommene har skrivere, og der er nesten alle innom fra tid til annen. Kanskje går det en gang lengst vekk fra meg, som forbinder de andre rommene? Jeg lager meg et kart i hodet over huset, rommene, gangene, og snart kjenner jeg igjen menneskene også. Jeg lurer på hva de spiste til frokost, hva som henger på veggen i stua der de bor. Jeg lurer på om det var dette de drømte om, å gå fra kontorplassen sin til printeren i mursteinsbygget på Grønland. Jeg lurer på så mye. Så tenker jeg på jobb igjen.

Det skjer mye om dagen, men så skjer det ikke så mye likevel. Jeg har mailet tre meglere nå, som skal si meg hva det koster å selge bolig. Kanskje vil de skryte av hvor mye de kan få, hvor bra alt vil bli. Jeg skjønner aldri hvem jeg skal tro på, hva jeg skal tro på. Jeg er spent på hvordan det blir, etter rydding, pakking, pynting. Kanskje blir det rart å se leiligheten på finn, min leilighet, mitt hjem. Det føles ikke som lenge siden jeg flyttet hit, men det er det vel likevel. Når jeg flytter i mars har jeg bodd her i fem år og en måned. Så skjønner jeg, akkurat her og nå, at jeg aldri har bodd noe sted i Oslo så lenge. Grefsen et år, Frogner to, Korsvoll tre, Pilestredet et halvt – og Tøyen fem. Hah.

Jeg prøver å sortere tida mi litt, ikke la planene klumpe seg. Det går litt middels. Alle tre meglerne kommer i morgen. Men det er greit, så får jeg velge og satt igang prosessen. Jeg vil prøve å ha annenhver dag innekveld og utekveld, altså, jeg vil komme meg ut i frisk luft annenhver kveld. Det er en ambisjon iallefall, så får vi se hvordan det går. Jeg vil ikke gjøre noen plan utav det. Jeg gidder ikke tenke på det som noe nederlag hvis ikke det blir sånn likevel.

Og nå må jeg gå og rydde i boden, så ikke jeg sovner før klokka blir ni. Hadet!