Loggbok, Verdensrom

Onsdag morgen

Det var stjerneklart, så tok med kikkert (8×42) på vei til jobb. Gikk omveien rundt fengselet, og håpet det skulle være mørkt nok. Det var begynt å lysne, og det var mye lysforurensning, så bare de mest lyssterke punktene var synlige. Det var ti minusgrader, men det merket jeg igrunn ikke stort til.

Livet på landet, Poteter

Hypping på drodlestadiet

Nå som potethypperen er i hus (eller rettere sagt i bod), kan planleggingen og grublingen – den beste delen av ethvert prosjekt – begynne. Jeg kan i utgangspunktet ingenting om potetsetting, og dermed heller ikke om hypping. Slik jeg ser det for meg, er det kanskje visse problemer, eller iallefall visse hensyn som må tas under prosessen.

Livet på landet, Poteter

Hypper kjøpt!

Dybden på skjærene kan også justeres ved hvor høyt eller lavt de festes på bommen

Hurra! Jeg fikk bare ett svar på annonsen min på finn, men mer behøves ikke når de som tar kontakt har det man er på jakt etter. Så, idag lånte jeg bil og rattet meg avgårde for å inspisere hypperen jeg kanskje skulle kjøpe.

Fag

Latex i blogginnlegg

Bare fordi det går an å bruke LaTex i bloggform og fordi det er stilig og kult:

i\hbar\frac{\partial}{\partial t}\left|\Psi(t)\right>=H\left|\Psi(t)\right>

Kan man også gjøre det større og endre farge på ting?

i\hbar\frac{\partial}{\partial t}\left|\Psi(t)\right>=H\left|\Psi(t)\right>

Ja, det kan man! Hihi, moro asså.

Synd LaTex-ingen min er mest tekstbasert, den vil jo se mest ut som bare… tekst, og da blir det jo liksom ikke så mye futt i det. Jaja. Jeg får lære meg noen skikkelige fag etterhvert, så jeg får mer nytte av det!

Loggbok, Verdensrom

Møre-meteoren

Vi gikk tur i Kristiansund, og plutselig dukket en kraftig, lang lysstripe opp over oss. Den krysset himmelvelvingen, før den forsvant til ingenting. Den må ha vært synlig i iallefall 8-10 sekunder. Dette viste seg senere å være Møre-meteoren.

Verdensrom

Stjerner med exoplaneter

Det er mange ting man kan se på på nattehimmelen. Faktisk så mange at det er lett å bli litt matt – en stjerne er en stjerne er en stjerne og det kan jo bli litt kjedelig og overveldende i lengden. Men sånn trenger det ikke være. Vi har nemlig oppdaget at noen av stjernene har planeter rundt seg, akkurat som stjernen vi orbiterer. Og selv om man ikke kan se planetene med verken kikkert eller teleskop, er det jo litt kult å vite at den bittelille lysflekken man har festet blikket på er hjem for andre planeter!

Så, dette er et forsøk på en slags slagplan for en stjerneklar kveld – hvilke stjerner har exoplaneter rundt seg, og hvilke av disse stjernene kan jeg ha sjans til å få sett med enten kikkert eller teleskop?

Foto, Verdensrom

Meg og Galileo

12265973_10153634317245306_1607535215084037141_o

For noen dager siden la jeg ut et bilde av Jupiter og noen av dens måner. Her er et nytt bilde, tatt et par dager senere. Sammenligner man med det forrige bildet, ser man at månene har flyttet på seg.

Kanskje virker det trivielt – det er vel i våre dager åpenbart for de fleste at måner går i bane rundt sin planet. Men sånn har det ikke alltid vært. Og betydningen av akkurat disse månene er større enn man kanskje tror. Det var disse månene Galileo Galilei, som den første noen sinne, oppdaget med sitt teleskop, den 7. januar 1610. Også han fant dem igjen noen dager senere, og også han oppdaget at de hadde beveget på seg. Altså kunne de ikke være stjerner, som han først hadde trodd. Istedet måtte de være måner, som gikk i bane rundt den allerede vel kjente planeten Jupiter.

Foto, Verdensrom

Jupiter og noen måner

Var tidlig oppe idag og fikk med oss Venus, Mars og Jupiter. Et foreløpig høydepunkt: Å få et bilde av Jupiter med tre av dens måner med det fotoutstyret jeg hadde fra før.

Foto, Verdensrom

Hei verden!

Jeg står i den kveldsmørke høstkulda på Ekebergsletta og hutrer og hopper bak et kamerastativ. Jeg hører det første, stille klikket av at lukkeren åpnes. Mange lange sekunder senere hører jeg den lukkes, og etter enda en liten stund dukker et bilde opp på den lille skjermen bak på kameraet. Det ser bekmørkt ut – som når man glemmer å ta av linsedekselet. Så zoomer jeg inn, og gjør et lite byks i været. Utover den mørke bildeflaten er det strødd et teppe av små og store lyspunkter; sterke, svake, røde, gule, blå. Hei verden! hvisker jeg tilfreds for meg selv.