Livet på landet, Poteter

Potetåkeren pløyd opp

Påska bød på flere høydepunkter for ferie- og godværsbonden (meg): Vi fikk montert og testet hypperen, pløyd opp mer jord og utvidet potetåkeren, og testet morfars ide til pløying i flere lag.

Hypperen

2016-03-25 14.31.00

Hypperen kjøpte jeg i Oslo før jul, og den ble demontert for transporten vestover. Med brors hjelp gikk det veldig greit å sette den sammen igjen, og den var enkel å få festet på trepunktsfestet på traktoren. Vi måtte justere festet opp, for å hindre at hypperen skulle hyppe andre ting enn vi hadde tenkt til (for eksempel fylkesveien), men det gikk etterhvert riktig så bra.

Vel nede på jordet fikk jeg tatt noen prøverunder i åkeren også. Fjorårsåkeren stod upløyd og delvis tilgrodd av nytt gress, men hypperen veltet rundt på ting og klarte seg veldig bra. Vi testet også å forskyve bommen på hypperen, som i teorien skulle tilsi at jeg bør kunne både hyppe fører til potetene, og kunne dekke over dem igjen maskinelt.

Men det tok ikke mer enn omlag en halv tur før jeg mistet styringa og traktoren skled ned i førene der potetene jo ville ligget hvis dette ikke bare var en test. Rett nok var jorda utrolig våt, som kan ha gjort det vanskeligere, men konklusjonen ble vel at vi ikke vil ta sjansen nå i år, iallefall, og heller raker over manuelt etter setting. I alle tilfeller sparer dette veldig mye manuelt arbeid sammenlignet med før, når vi slo hull til hver enkelt potet med et spett (inspirert av handerre danske TV-bonden).

Jordeutvidelse

I tillegg fikk vi pløyd opp litt mer jorde, og testet morfars dybdepløyingsteori. Vi trenger litt torv til hagen, og da var ideen at vi kunne pløye grunt først (ca 10cm), frakte vekk torvene til senere bruk, og så kjøre over og pløye dypt nok for poteter etterpå.

2016-03-26 09.52.47

Det funket overraskende bra, egentlig. Plogen slet litt på så små dybder fordi skjærehjulet ikke kom i skikkelig kontakt med bakken. Dermed ble det tidvis sånn at plogskjæret «rev» opp torva istedet for at den ble pent skåret opp av hjulet. Iblant førte det til at torva vred seg til gærne sida, og det hele ble et salig rot. Men vi fikk det til, og den løsnet jo fra jorda på dét viset også. Etter en del jobbing med både grunnpløying og bortbæring av torv, var jordet blitt større, og vi hadde fått samlet en svær haug med torv som kan brukes i hagen.

2016-03-26 09.52.36

Etterpå skulle det pløyes på ordentlig, både på åkeren som var brukt i fjor, og den nye delen av jordet. Jeg er ikke helt sikker på om denne delen av jordet er brukt som potetåker før, men jeg tror nesten ikke det – basert på hvor mye stein vi traff. Bror var fortsatt med, og etter en del iherdig innsats fikk vi opp alt vi traff på.

2016-03-26 14.38.20

Når man hører plogen slå mot stein er det alltid en spenning der – om steinen er liten nok til at man kan velte den ut, eller om den må graves frem. For den største steinen vi kom over måtte vi grave et hull som var vel en meter i diameter, og antagelig nesten like dypt. Så la vi hjulkjettingen til traktoren rundt som en sele, og slepte den ut av hullet med traktoren.

Starttrøbbel

Traktoren har tidvis vært vanskelig å få start på i det siste. Aller best merket vi det da det bare var et par-tre skjær igjen med plogen, og traktoren var umulig å få start på. En stund lurte vi på om vi måtte hente den nyere traktoren for veihjelp (den andre er jo tross alt 1954-modell), men etter en del nød-lading og desperasjon-sveiving fikk vi motoren igang, og traktoren i hus.

Det er en stund siden selvstarten har vært til å stole på, så som regel går jeg for sveiva med det samme. Noen ganger starter den på et halvt drag, andre ganger kan man sveive seg både blå og grønn uten at det skjer noe (med pauser innimellom når det drypper bensin og man må la det tørke litt da, såklart). Noen ganger starter den på lite gass, andre ganger mye, noen ganger med schjåken (choken?) ute, andre ganger ikke.

Det er flere mulige feilkilder, så det er vanskelig å si helt sikkert hva det kan være hver gang. Batteriet er litt slitent, og da vi målte det under Den Store Stansen (jf. over) ga det bare 4,5 volt. Det skal gi 6 volt, så det kan tyde på at en av cellene er gåen. Men etter at det hadde stått på lading bare en veldig liten stund, ga det igjen 6 volt.

I tillegg er det en tennplugg som har en tendens til å lekke litt. Og når den ikke lekker, blir den helt nedsotet og svart. Av mindre betydning, men kanskje også relevant, er at traktoren går aller best på 98-oktan bensin (og aller helst blyholdig). Det er blitt vanskeligere og vanskeligere å få tak i, så i påska måtte den klare seg med blyfri 95-oktan. Motoren yter merkbart dårligere på 95, så kanskje det er vanskeligere for den å starte da også?

Det er iallefall sikkert at det er upraktisk å ha med voltmeter ut for å måle batteriet hver gang den er tungstartet, og like upraktisk å skru ut tennplugg hver gang for å se om den er sotet til. Så tiltak er iverksatt – nytt batteri blir snart bestilt, og vi får prøve å få satt på en ny pakning på den dårlige tennpluggen, eventuelt slått på stortromma og gått for en ny plugg i det hele. Så får vi se hvordan det går. Det er jo igrunn ganske stilig at denne 1953-modellen fremdeles er i så god stand at den kan brukes til ting som det her.

Ellers er det jo et litt artig generasjonsprosjekt, det her. Jeg har mine ideer om hva jeg vil og står på jordet og fomler, morfar sitter med dårlig hofte i stuevinduet og følger med (og ringer på mobilen når han har gode innspill), og mor og storebror hjelper velvillig til med det meste. Ja, også spiser jeg jo ikke så mye poteter selv da, så der hjelper også både mor og tante og morfar til. Gode greier!

Legg inn en kommentar