WordPress kom just i versjon 4.6, og dette er første innlegg. Jeg slår fast at absolutt alt ser ut og oppfører seg helt kliss likt. Det er jo igrunn ganske fint. Selv om jeg vet at det har skjedd ting under panseret, altså.
Det har kommet enda en jobb jeg kan søke på. Hurra! Jeg føler meg kronisk underkvalifisert for alle jobber som dukker opp. Men vet at jeg kanskje iblant kan stille semi-høye krav til meg selv. Og at jeg mangler selvinnsikt. Og at jeg liker å lære meg nye ting. Så da må jeg vel bare lukke øynene og søke ivei og se hvordan det går. Hvis det ikke går så bra kan jeg jo søke andre jobber også, jeg. Det trenger ikke være så vanskelig, alt sammen. Og jeg trenger jo ikke gjøre det vanskeligere enn det er. High five til meg!
Også var jeg og stabbet rundt i skogen på Ekeberg igjen istad. Tredje gang, og ryggen holder fortsatt! Hurra! Jeg kjenner det godt i knærne, og at ryggen blir sliten, og at egentlig alt annet blir slitent, såklart, men det er bare musklene som må jobbe, noe de ikke har gjort på altfor lenge. Så da tar jeg korte økter, korte intervaller, og passer på å ikke overdrive. Men jeg merker at tempoet har økt allerede, at jeg er mer uredd, og, kanskje, i marginalt bedre form, iallefall enn den aller første gangen der. Hohoho, det var smertefulle greier, altså. Men gøy også. Tenk å ha en kropp som gjør vondt fordi man har brukt den til noe nyttig, da! (Uten at man har hugget ved eller plukket poteter eller båret stein, for da gjør den også vondt etter å ha vært brukt til noe nyttig, men sånne ting skjer særs sjeldent her i dette storbylivet.)
Også er det sånn fint og sommerlig i hovedstaden for tida. Se her, da!:
Hadet!