Hverdag

Godt nytt år

Det er nyttårsaften, og det regner. Jeg liker vær. Det blåser også. Da jeg og morfar var ute og gikk tur istad så vi regnværet komme sigende inn over fjorden. Det tok oss igjen før vi var inne. Vi er inne fremdeles. Morfar ligger på sofaen og halvsover. Det er tour de ski på TV. Jeg tror han følger med, sånn halvveis. Jeg kikker opp iblant.

Jeg er ikke så glad i nyttårsaften. Jeg synes den er oppskrytt. At den fort blir påtatt. Selvhøytidelig. Foreløpige eksperimenter tyder på at kvelden blir bedre jo mer low-key man gjør den. Unngår fest, unngår feiring, unngår folkemengder. Leser en bok, sitter i gyngestolen, gjør ingenting spesielt. I fjor var jeg på Helland med mamma og morfar. Dét er planen i år og. Jeg tror det blir bra.

I fjor satt jeg i gyngestolen og skrev en jobbsøknad jeg aldri sendte. Jeg lengtet til Bergen, og ville gjøre noe med det med det samme. Så ble det vel hverdag igjen, og det ble bedre likevel å vente. Nå, ett år senere, har jeg sendt flere søknader, vært på flere intervjuer, og kan glede meg til endringen jeg lengtet etter allerede i fjor. Jeg begynner i ny jobb i Bergen 1. april. Jeg er spent og nervøs, men aller mest gleder jeg meg. Det blir nok litt jobb, med flytting og leilighetssalg, men aller mest gleder jeg meg.

Nyttårsforsettet mitt for i år var å kjøpe noen stilige sokker. Det fikk jeg krysset av midtveis i januar. Jeg har ikke laget noe for neste år ennå. Jeg liker ikke forsetter i den grad de blir overambisiøse prestisjeprosjekter. Jeg liker å nå mål. Trikset er å sette seg lave mål. Skulle jeg hatt et nyttårsforsett ville det kanskje vært å skrive mer, ta flere bilder. Så kanskje jeg skal si det sånn? Det skal ikke så mye til. Jeg skriver fortsatt, jeg tar fortsatt bilder, men veldig mye mindre enn før. Jeg liker å skrive. Jeg liker å ta bilder. Kanskje jeg klarer å bake det inn i hverdagen, den nye hverdagen, på et vis?

Jeg flytter inn i huset med Rag, på øya, i løpet av våren. Bareat hun ikke er i huset i begynnelsen, fordi hun er vårsemesteret i England. Men det tror jeg blir fint, at jeg får kommet meg litt inn i rytmer og rutiner på egen hånd, før vi blir begge. Det er et flott hus, synes jeg. Det er mange ting man kan gjøre der, med huset, og det gleder jeg meg også til. Hvis jeg skal skrive mer blir det nok en del om sånt, så det er bare å glede seg for begge dere som vet om denne bloggen også.

Det har skjedd mye bra greier i 2016. Jeg glemmer sikkert noe sånn i farta, men jeg tror dette er noen slags høydepunkter:

  • Jobbe fulltid igjen, etter sykmeldingen frem til jul 2015. Fortsatt sliten og treg, men å klare å gå fulle dager på jobb var en seier i seg selv.
  • Kjenne økende mengde overskudd og energi utover året. De siste dagene og ukene har jeg kjent meg nesten som jeg gjorde pre-høst 2015 igjen, og det har vært en ordentlig god følelse.
  • Finne ut av noe jussgreier, skrive en lang artikkel om det, og få det fagfellevurdert og publisert i et tidsskrift.
  • Gå på visning på et koselig, lite, rødmalt hus på øya sammen med Rag, like huset, heie når hun kjøpte, lage plan om å flytte dit sjæl og kjøpe meg inn + all dagdrømming om fiksing og ordning og hagepusling og latskap.
  • Søke jobber i Bergen, gå på intervju, få og akseptere jobbtilbud.
  • Få kontakt igjen med folk jeg hadde god kontakt med før, men som har forsvunnet litt langs veien.

Nettopp – jeg har nok glemt ting, så jeg får fylle ut litt mer etterhvert.

Nå skal det spises. Hadet!

Legg inn en kommentar