Hverdag

Meglere

Jeg sitter på kontoret mitt og jobber, eller tenker, iallefall, men jeg synes det er å jobbe også, man kan ikke bare gjøre, man må tenke litt på hva man gjør også. Så jeg stirrer ut av vinduet, mot de orangebrune blokkene på høyden, på mursteinsbygget over gata, på den blå himmelen bak det hele. Iblant ser jeg mennesker røre seg inne i mursteinsbygget, og jeg ser på dem også, og prøver å skjønne hva de gjør. Noen i grupper, noen i kontorlandskap, noen alene, alle ganske unge. Kanskje de er sånne dynamiske, tenker jeg, sånne dynamiske og fleksible som de spør etter i alle jobbannonsene. Jeg bestemmer meg for å ikke like dem. Men jeg liker huset de er i, mursteinsbygget, jeg liker vinduene og de røde taksteinene. De beveger seg, menneskene, og jeg prøver å følge med på hvor de går, fra vindu til vindu, rom til rom. Et av rommene har skrivere, og der er nesten alle innom fra tid til annen. Kanskje går det en gang lengst vekk fra meg, som forbinder de andre rommene? Jeg lager meg et kart i hodet over huset, rommene, gangene, og snart kjenner jeg igjen menneskene også. Jeg lurer på hva de spiste til frokost, hva som henger på veggen i stua der de bor. Jeg lurer på om det var dette de drømte om, å gå fra kontorplassen sin til printeren i mursteinsbygget på Grønland. Jeg lurer på så mye. Så tenker jeg på jobb igjen.

Det skjer mye om dagen, men så skjer det ikke så mye likevel. Jeg har mailet tre meglere nå, som skal si meg hva det koster å selge bolig. Kanskje vil de skryte av hvor mye de kan få, hvor bra alt vil bli. Jeg skjønner aldri hvem jeg skal tro på, hva jeg skal tro på. Jeg er spent på hvordan det blir, etter rydding, pakking, pynting. Kanskje blir det rart å se leiligheten på finn, min leilighet, mitt hjem. Det føles ikke som lenge siden jeg flyttet hit, men det er det vel likevel. Når jeg flytter i mars har jeg bodd her i fem år og en måned. Så skjønner jeg, akkurat her og nå, at jeg aldri har bodd noe sted i Oslo så lenge. Grefsen et år, Frogner to, Korsvoll tre, Pilestredet et halvt – og Tøyen fem. Hah.

Jeg prøver å sortere tida mi litt, ikke la planene klumpe seg. Det går litt middels. Alle tre meglerne kommer i morgen. Men det er greit, så får jeg velge og satt igang prosessen. Jeg vil prøve å ha annenhver dag innekveld og utekveld, altså, jeg vil komme meg ut i frisk luft annenhver kveld. Det er en ambisjon iallefall, så får vi se hvordan det går. Jeg vil ikke gjøre noen plan utav det. Jeg gidder ikke tenke på det som noe nederlag hvis ikke det blir sånn likevel.

Og nå må jeg gå og rydde i boden, så ikke jeg sovner før klokka blir ni. Hadet!

Legg inn en kommentar