Det er så mange ting jeg liker med dette huset. En av dem er trappa fra første til annen etasje. Den er blå, som gulvet i stua og gulvet oppe, både i trinnene og på rekkverket. De grove tømmerveggene er okergule, og på dem har vi hengt opp bilder, av oss selv og av folk. Altså, vi er jo folk vi også, men av andre folk enn oss selv, da. Noen ganger stopper jeg og gløtter litt på dem, folka, på mine folk og Rags folk, på de som har vært før meg og de som har vært før Rag. På mange av bildene smiler folk, og iblant tenker jeg at det er oss de smiler til, at de er tilfredse og gir sin tilslutning, til huset her og tingene vi får til, til planene vi legger og menneskene vi har blitt. Jeg lurer på om de så det for seg, de på de aller eldste bildene, at de skulle henge på en okergul vegg i 2017 og smile ned til folk, ned til oss. Jeg lurer på om de hadde noen forhåpninger eller forventninger til oss, til samfunnet – hadde vi kanskje utryddet fattigdom, eller vold, eller familiebråk innen nå? Var vi alle ettertenksomme og omtenksomme mennesker, og ferdig med krig og urolighet? Så lurer jeg på om det var enklere eller vanskeligere å leve før, eller om det kanskje var begge deler, men på ulike måter, før jeg blir svimmel og må gå videre.
Det er alltid noe som må ordnes her nå, med flyttelasset og alt, så jeg går mye opp og ned trappa. Det er et lite hus, og vi har mange ting, men så tenker jeg også at det er vi jo vant til, leiligheten min i Oslo var bare 29 kvadrat. Og hvis man sager litt og skrur litt får man for eksempel plass til en dobbel BBB-reol under trappa, og egentlig trenger jeg kanskje ikke 60 boksershortser i skuffen (eller i skittentøyet) heller. Så sorterer jeg litt her og rydder litt der, og etterhvert siger flere og flere ting på plass. Pappeskene på stuegulvet blir tommere og tommere – bortsett fra den med ting som skal til Fretex.
Innimellom setter jeg meg i gyngestolen i hjørnet og skuer rundt meg, grubler, legger planer, klør meg på den skjeggløse haka, og smiler mildt for meg selv. Det blir bra, dette her. Det er bra. Jeg har det godt!
