Dagmarsplass, Hverdag

Uke 2: Det er ikke så verst å være vestlending

Det er rart at det har gått en uke til allerede. Er det virkelig søndag idag? Det er virkelig søndag idag. Uka har gått både raskt og tregt på en gang. Det er ikke så verst å være vestlending.

Jeg har hatt min første uke i min nye jobb. Det er alltid en rar greie, det å komme inn i et miljø og en kultur på den måten, hvor de andre vet hvem de er i forhold til hverandre og hvordan alt foregår, og jeg vaser rundt og mer enn noe annet er forvirret. Men foreløpig går det fint, tror jeg, jeg synes folkene er hyggelige, både på min seksjon og ellers, og ansvarsområdet mitt virker spennende og vanskelig. Og det liker jeg jo. Foreløpig føles det litt diffust hva min jobb er, sånn rent konkret, men det er jeg sikker på at går seg mer til etterhvert. I tillegg kommer jeg jo fra en jobb som kanskje var over snittet konkret: Avgjør de sakene som legges i hylla di. I den nye jobben har jeg forstått at jeg har ansvar for en bestemt forskrift, som regulerer fisket etter tre bestemte fiskeslag. Men i tillegg kommer jo hjemmelsloven om forvaltning av havressurser, andre forskrifter som regulerer den tekniske og praktiske delen av å fiske, loven som bestemmer hvem som får delta i fisket i det hele tatt, loven om hvem som kan få konsesjon til å drive fiske, forskriften om hvem som kan få konsesjon til å drive fiske, og en hel samling andre lover og forskrifter jeg oppdager mer eller mindre tilfeldig etterhvert som jeg roter rundt i dette systemet. For å ha et grep om reguleringen av fisket er det ikke bare viktig å forstå og vite hvordan det er regulert i år, men også hvordan det har vært tidligere år. Noen særordninger er nye nå, andre ble faset ut før, og dette må man vel helst ha litt oversikt over. I tillegg endrer naturligvis kvotestørrelsene seg avhengig av hvordan de ulike fiskebestandene forvaltes og utvikler seg. Før var det såkalt fritt fiske etter torsk nord for 62 grader nord, men etter at bestanden var spesielt utsatt ble fisket lukket, og bestanden har tatt seg opp igjen – fra en samlet norsk kvote på cirka 200.000 tonn i 2005 til mer enn 400.000 tonn i 2017. Det er store tall, og vanskelig å se for seg. I tillegg skal jeg jobbe med hyse og sei nord for 62 grader nord.

Utsikt mot kantina. Og sjøen, da.

Så tiden går både fort og sakte på en gang. Jeg sitter på kontoret mitt og lager kart og piler og notater om de ulike kildene, noterer meg spørsmål og svar og av og til små kjempesmilefjes når jeg synes jeg virkelig skjønner noe som var vanskelig. Senere går jeg på hilserunde og prøver å forstå hvem som gjør hva, og å huske både hva de heter og hvordan de ser ut. Hver time frem til lunsj føles som en evighet, alt er nytt og må tenkes ordentlig på. Men så har det plutselig gått en uke allerede likevel.

Fergekaia om morgenen.

Som en del av det å ha ny jobb (og nytt bosted da) har jeg jo også ny vei til jobb. Jeg tar bussen fra fergekaia klokka 07.05 hver morgen. Bussen kjører ombord på ferga, og mellom 35 og 40 minutter senere går jeg av i Bergen sentrum. Derfra er det 15 minutter å gå til jobb – 13 hvis det regner og jeg går litt ekstra fort. 15 igjen hvis jeg går innom kiwi og kjøper meg frukt på veien, og det gjør jeg som regel. Hjem igjen går det også direktebuss, men den tar litt lenger tid. Det går mange busser mellom klokka tre og klokka kvart på fem, men etter kvart på fem må man vente til kvart på åtte før neste direktebuss går. Så da prøver jeg som regel å rekke kvart på fem-bussen. (Også går det jo an å komme seg hjem mellom der også, men da må man ta lokalbuss til Åsane, lokalbuss til fergeleiet, og ferga over når den kommer. Lenger tid, mer styr.)

Foreløpig liker jeg pendlingen kjempegodt. I Oslo syntes jeg jo jeg hadde for kort vei på jobb, med syv minutter til fots, selv om jeg som regel ikke fikk særlig gehør for dét. Men det er noe med å ha en pause mellom frokosten og jobb, litt egen-tid hvor man ikke kan gjøre noe annet enn å bare sitte helt stille, slappe av, kikke ut vinduet, høre musikk eller podcast, lese bok, la tankene drive, halvsove, de tingene der. En påtvunget pause, påtvunget egentid, to ganger om dagen. Jeg liker det veldig godt foreløpig. Jeg liker også at det er et stykke å gå, både på øya og i sentrum. Alle strekkene tilsammen gjør at jeg hver dag går cirka en time, og nesten 10.000 skritt. Og det har jeg nok ganske godt av. Nedsiden med reisen er kanskje at det jo går en del tid til det. Før jeg er ferdig med middag er klokka ofte blitt syv. Og når jeg står opp kvart på seks, er det greit å komme seg i seng rundt ti, så sovner man kanskje til halv elleve. Men det gjør foreløpig ikke så mye – jeg skal jo ikke noe annet enn å pusle i huset, hvile, sånne ting.

Og misforstå meg rett – det er jo nok av ting å pusle med, men det er jo ingenting som  gjøres akkurat idag eller akkurat her og nå. Det har vært en del småting. Jeg har kjøpt ny vimpel, fordi den som hang her da vi tok over var falmet og hadde begynt å rakne. Jeg grov frem septiktanken, sånn at de som kommer og tømmer den annethvert år kunne finne den og få den tømt. (Også dekket jeg den til igjen etterpå, da.) Jeg har fortsatt puslingen i huset, prøvd å lage litt orden og systemer, og sett dem kollapse ved selv det mildeste møte med en form for hverdag. Jeg har kjøpt meg gummisko (heter det det? Sånne gummistøvler, bareat lave), og vårsko. Også har jeg gjort litt i hagen – sådd blomstereng på den største, brune flekken der nede, og gressplen på de mindre.

Litt større prosjekt har det vært å få levert nytt kjøleskap og ny komfyr. Komfyren som stod her fungerte jo greit, sålenge man ikke stilte krav til at det skulle være både over- og undervarme. Den trengte også ganske lang tid på å summe seg før den fikk opp temperaturen i stekepanner og kjeler. Kjøleskapet som stod her var ganske lite, og hadde nesten ingen fryseplass. Så jeg bestilte nytt av begge deler, med hjemlevering og henting av det gamle – tipp topp når man bor på landet og ikke har bil selv. De møtte opp omtrent når de skulle, bar ut det gamle, og bar det nye helt inn på kjøkkenet, etter å ha tatt av emballasje og det hele, og alt så ut til å gå helt supert. Så viste det seg at jeg kanskje hadde vært vel optimistisk. For jeg hadde målt at kjøleskapet fikk plass i bredden – luka i kjøkkenbenken var 56cm bred, og kjøleskapet var smalere enn dét. Men det jeg ikke hadde tenkt på var at kjøleskapet jo også må få plass til å komme seg på plass, og der stikker det ut en vinduskarm og et hjørne av kjøkkenbenken. Leveringsfolkene prøvde, og jeg prøvde, men det var altså ikke mulig å få klemt kjøleskapet på plass. De måtte etterhvert reise videre, så da var jeg overlatt til meg selv. Og etter litt innsats på kjøkkenbenkhjørnet, ble det akkurat plass til å lure kjøleskapet på plass. Jeg håper ikke det går i stykker, dog, for jeg er neimen ikke sikker på om det går ut igjen. Komfyren ble innviet på lørdag, da jeg stekte hjemmelaget pizza, og idag, når jeg har bakt brød. Foreløpig virker den lovende!

Fra fredag til lørdag leide jeg bil, for å få gjort litt praktiske ting som har stått på lista. Jeg var innom IKEA, coop obs bygg, og en del andre plasser, og fikk kjøpt kildesorterings-søplebøtter, en stigekrakk, dørmatte, en slags ny innredning til kjøkkenskuffen-som-ikke-er-en-skuff, skittentøyskurv, litt andre greier, og ikke minst IKEAs nye smartlys-system. Jeg hadde ikke trodd at jeg kunne bli euforisk glad av å skru av og på lyset, men det kan jeg altså. Trådløst! Fra hvor som helst! Man kan dimme! Og justere lystemperatur! Hah. Et annet spennende kjøp var en sekk reparasjonssement (eller hva det nå heter), til hullene i veggen på rommet i kjelleren som vi kaller Våtrommet. Mer om det kommer antagelig senere.

På fredag kom også værstasjonen jeg hadde bestilt. Den kom selvfølgelig akkurat for sent, for torsdag så det sånnher ut nede ved butikken:

Men værstasjon er altså veldig moro foreløpig. Den måler temperatur og luftfuktighet ute og inne, og i tillegg co2-nivå og lufttrykk inne, og vind og nedbør ute. Det hele er selvfølgelig koblet til internett, hvor man via et interface både på web og mobil kan følge med på tilstanden, lese av grafer (uten grafer hadde det jo ikke vært noen vits), og i det hele tatt følge intenst med på Tingenes Tilstand. I tillegg kan dataene mates inn i andre systemer, og jeg leter litt etter et system som viser meg ting på den måten jeg vil, med samtidig visning av nå-tilstand og grafer for utviklingen frem til nå. Vi skal ikke se bort ifra at det ender med at jeg må programmere mitt eget. Det gleder jeg meg til!

I mellomtiden får jeg nøye meg med grafene værstasjonen tilbyr selv, her presentert i utvalg:

De fleste av disse grafene er jo interessante og relevante. Målingen av lydnivået inne har jeg vanskelig å forstå meningen med, men det er jo forsåvidt artig å få en graf over når jeg er oppe og går på do om natten, da.

Den største ulempen med dette systemet er at det ikke følger med noen dings som viser avlesningene, så man er avhengig av smarttelefon, nettbrett eller datamaskin. Som et slags eksperiment har jeg satt opp et gammelt nettbrett til å vise frem værdata, så får vi se hvordan det går etterhvert.

Det siste halvstore prosjektet har ikke akkurat satt sitt store preg på uka, men kan vel gjøre det fremover kanskje. Vinduet i den store, doble verandadøra på soverommet var punktert da vi tok over, og nå har glasset sprukket. Uansett har vi hatt lyst til å bytte ut døra med noe som passer bedre til huset, og når glasset er sprukket blir det jo en fin anledning for sånt. Jeg har mailet med noen folk som gjør sånt tidligere, og på torsdag fikk jeg endelig tak i dem på telefon også. De skal sende oppdaterte priser og bilder av aktuelle dører og vinduer, så blir kanskje en ordning på dét og.

Så sånn går no dagan. Og til slutt en liten bildeserie av randome fotografier fra uka som har gått.

Lørdagskveld: IKEA-montering, påskegodis og te.
Brødbaking: Deigen hever.
Brødbaking: Det stekes.
Det blir ikke mange interiørtips i denna bloggen, men her er ett: Det er ålreit med tulipaner.
Har: Sådd blomstereng. Spent på om det blir noe, også fordi jeg har sett småfuglen hoppe rundt på såfeltet og plukke i bakken.
Hagen anno april 2017. Kanskje blir det blomstereng, og plen, og bærbusker, eller ikke bærbusker, eller noe helt annet. Hvem vet? Så får man sjå.
Nytt kjøkken»skuff»-system. Kjøkkenskuffer som ikke er skuffer, men bare plater, er ikke så veldig praktisk. Det er ikke dette heller, men jeg tror foreløpig det er iallefall litt bedre enn det som var der før.
Jeg har også denne uka sådd salvie, innendørs. I fjor kom de ikke noe særlig før varmen kom nærmere sommeren, så vi får se om og når det kommer noe her i vestlandsklimaet, tenker jeg.
Jeg hang ut meiseboller for å få noen småfugl å ta bilder av. Det gikk ikke helt etter planen. Men det var jo moro med en kråke også da.
Det var bedre. Kjøttmeis!
Og enda bedre. Gråspurvhann (såvidt jeg kan forstå).

Legg inn en kommentar