Av de fem stiklingene jeg tok med fra Helland i påska har jeg satt tre i jord og to i vann. De som står i jord har fått bittelitt gjødsel, i tillegg til at jeg har prøvd å holde jorda fuktig.
Alle har begynt å blomstre, noen av dem nesten overraskende mye. Av de som står i jord har en – solbæren – begynt å få gulnede blader. De to andre i jord – rips – har kanskje hatt med seg noe uhumskheter, for der ser det ut til å være noe slags mugg i jorda. De som står i vann har fått et godt synlig nett av smårøtter ut fra stammen. De som står i vann ser ut til å trives marginalt bedre enn de som står i jord.
Det er gøy å følge med på utviklingen. Det hadde vært kult med en timelapse av hvordan de vokser, så det får jeg vurdere til neste gang. Også er det moro å ha ripsbusker innendørs – på Helland står de nede i hagen, og selv om jeg jo ser at de grønnes og spirer om våren, så har jeg aldri studert det ordentlig i detalj. Så vet man jo at også ripsen har blomster, og på internett har jeg til og med lest at rips-blomstene er «ubetydelige». Men når jeg ser de her i stua, og lener meg nærme så jeg ser de skikkelig, så synes jeg igrunn de er ganske fine, jeg.
Jeg har hatt lyst til å plante dem ut i hagen, men forrige uke var det fremdeles netter med frost:
Denne helgen har det vært strålende sol og god varme på dagtid, men det er fortsatt ikke mer enn 1-2 varmegrader om nettene, så jeg antar de bør få bo inne en stund til.
I tillegg var jeg på besøk hos tante på Sotra i går, og da fikk jeg med meg stikling av det hun kaller bestemorsplante – fordi hun i sin tid fikk stiklingen av sin bestemor, det vil si min oldemor Karen Petra Karlsdatter Eik:
Jeg vet ikke hva slags plante det er, så inntil videre får jeg vel bare fortsette tradisjonen og kalle den for oldemorsplanten. Fin er den iallefall, og jeg håper den klarer seg.
Og som om ikke dét var nok fikk jeg også en superfin løper, som mormor har vevd:
