Det mest fascinerende med dekningen av og diskusjonen om den kvinnelige OL-bokseren Khelif, har vært hvor fullstendig uforberedt både profesjonelle og uprofesjonelle medier og synsere både i Norge og ellers har vært på at det finnes mennesker her i verden med uærlige hensikter.
Det har ført til at vi i noen dager nå har sett fullt overlapp i virkelighetsoppfatning og standpunkter mellom tradisjonelle medier, synsete facebook-kjendiser, ytterliggående sosiale medier-personligheter og ekstreme aktører ellers – på helt feil premisser.
Det gjør igjen at virkelighetsoppfatning og standpunkter som ellers bare lever i de mest ytterliggående og ekstreme miljøene, har fått spredning og aksept i flere og større miljøer. Det har gitt ekstremister omtale og spredning de bare kunne drømme om.
Khelif ble født som kvinne, har levd som kvinne, og har bokset som kvinne. Hun er ikke uvanlig god – hun har tapt haugevis av kamper, mot andre kvinner. Hun deltok som kvinne i forrige OL, uten at noen leet et øyebryn.
Hun ble disket til VM i 2023, av IBA, et bokseforbund som senere er ekskludert fra IOC blant annet for korrupsjon. Ingenting om testene IBA visstnok gjorde er offentlig kjent, annet enn at IBA selv skriver at Khelifs testosteornnivåer ikke ble testet.
Likevel har ekstreme stemmer på nett stilt spørsmål ved om hun er kvinne, og påstått at hun ikke er det. Norske medier og synsere kastet seg på, fullstendig uten å sjekke hva som ble sagt, hvem som sa det, og hvilke interesser de kunne ha i å juge.
IBA-sjefen som fikk Khelif diskvalifisert i 2023, er for øvrig russisk, en nær kjenning av Putin, og sitter i disse dager på Twitter og roper om at OL i Paris er sodomi som ødelegger tradisjonelle verdier. Troverdig type.
Bakteppet for denne kampanjen er at noen prøver å gjøre transfolk til en minoritet det er lov å hate. Alt som kan bygge hat mot transfolk – sant eller usant – brukes. Vi har sett det på Twitter i årevis. Nå har det slått gjennom i de tradisjonelle mediene. Til skade for uskyldige transfolk overalt.
Det store spørsmålet er hvordan vi havnet her, hvor store og profesjonelle mediehus så fullstendig mistet sin kritiske sans. Hvor store og kjente personligheter har brukt sin stemme og sine plattformer til å spre både misforståelser og løgner. Uten kildekritikk. Uten filter.
De eneste som er fornøyd er ekstremistene, som endelig føler at de har blitt tatt inn i varmen, som tror at deres forvridde verdensbilde har blitt allment akseptert, som tror at allverdens medier og synsere er enige med dem. Men enigheten bygger bare på løgnene de samme ekstremistene har spredd.
Og kanskje er det nødvendig å diskutere inndeling av idrettskonkurranser. Men dette er ikke bakteppet å gjøre det på. Snarere tvert imot, nettopp fordi det har blitt grøtet sammen altfor mye i omtalen av dette temaet i OL så langt. Kommentarfeltene er fulle av folk som ikke tror Khelif er kvinne.
Det eneste denne saken kan gi oss nå, er en lærdom i kildekritikk, og en påminnelse om at det finnes folk med uærlige hensikter. De har evne og vilje til å lure både deg og meg. Spesielt viktig er dette i tider med geopolitisk uro og skarpere konflikter verden rundt. Noen tjener på dalende tillit innad i vestlige demokratier.
Jeg håper norske medier og andre som har synset på sviktende grunnlag er store nok til å også rope høyt og tydelig om hva som er rett der de selv tok feil. Og at vi alle vet og husker at det neste gang kan være oss selv. Vi må passe på hverandre, her også.
