Dette har jeg grubla på, jeg også. Hvorfor snakker vi så mye om hva folk går til når de ikke klarer mer (sykepengeordningen), og så lite om hva folk går fra når de ikke klarer mer (arbeidslivet og uutholdelige arbeidsforhold)?
For hvis kravet for å få sykepenger er at man er «arbeidsufør», så kan det jo ha mye å si hva som kreves for å gå på jobb.
Hvis det å gå på jobb er å være en av altfor få, som må løpe hele dagen, ikke rekker matpause, ikke rekker dopause, må stå på hue og håndtere en overflod av kaotiske situasjoner i et bankende kjør i åtte timer i strekk (hvis man er heldig og slipper et ekstraskift fordi de som skal overta også er utslitte), så skal man jo være veldig frisk for å være arbeidsfør.
Men hvis arbeidsstedet hadde ørlitt overkapasitet til vanlig, sånn at det å gå på jobb er å være med å løfte sammen, ha mulighet til å ta ting i et mer normalt tempo, avlaste og hjelpe hverandre, at alt man kan bidra med teller positivt, osv etc, så var det kanskje enklere å gå på jobb selv om man skranter litt?
Den største gruppa med sykmeldte jobber i helse og sosial. Der har vi hatt kronisk underbemanning i evigheter nå, ikke minst etter ostehøvelkuttene. Dermed er arbeidspresset høyt og konstant, og folk blir utslitt og syke.
Det paradoksale med alt dette er at stat og kommune da først må betale blodpris til bemanningsbyråer for å få inn vikarer (4 mrd i året for kommunene så jeg i helgen, tror jeg), og deretter må betale milliarder i sykepenger og trygdeytelser for de «egentlige» ansatte, som man sliter ut. Dobbel betaling for underbemanning, der altså.
Alternativet er å øke grunnbemanningen og bedre lønn- og arbeidsforhold, sånn at man sliter ut færre folk, det blir enklere å gå på jobb selv om man hangler litt, og ikke minst: Folk får bedre tjenester av stat og kommune.
Det er oppsiktsvekkende og fascinerende at sykmeldingsdebatten stort sett handler om hva folk går TIL når de blir sykmeldt (sykepengeordningen), og handler så lite om hva folk går FRA når de blir sykmeldt (et arbeidsliv som sliter ut folk og ikke passer godt for folk med varierende eller nedsatt arbeidsevne).