Samfunn og politikk

Arbeiderpartiet forsvinner som arbeiderparti

Tiden med misforstått snillhet er forbi, sier arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) i Aftenposten.

Ap ble tuftet på fellesskap og solidaritet. Den enkelte arbeider var maktesløs overfor et knallhardt arbeidsliv. Etter hundre år med felles kamp ble arbeidslivet tøylet. Hver og én hadde fellesskapets støtte.

Nå pekes det igjen på enkeltmennesket når arbeidslivet er for hardt. Og den som peker, er Arbeiderpartiet.

Kampen pågår

Det er fascinerende at man sitter der med to brikker som ikke passer sammen – enkeltmennesket og arbeidslivet – og ikke spør seg om det kan være arbeidslivet det er noe galt med.

Mange av dem som er i arbeid, står i fare for å falle ut, nettopp fordi de sliter seg ut i det nye arbeidslivet. Færre på jobb, flere oppgaver, dårligere tid. Alt bidrar til å stenge døren til arbeidslivet for flere og flere. Dette er systemproblemer.

Det er skuffende at Ap stiller seg på arbeidsgivers side med armene i kors. At de ikke stiller strengere krav til arbeidslivet. At Arbeiderpartiet forsvinner som arbeiderparti.

Det er synd at vi som samfunn later som at arbeiderkampen er tilbakelagt og vunnet, at rettighetene er sikret. Kampen pågår fortsatt, og vi taper på walkover. Alle som jobber, vil jobbe, vil ha et fritt og verdig liv, burde kunne samle krefter i kampen. Det er synd at ingen samler oss.

Arbeid til alle

Enkeltmennesket strever igjen i møte med et krevende arbeidsliv, som har funnet veier rundt rettighetene som tidligere er kjempet frem. Snakk om åttetimersdag til en lærer som besvarer foreldremeldinger til langt på kveld. Om åtte timer fri til sykepleieren med kveldsvakt før morgenvakt. Om trygg inntekt til drosjesjåføren i et uregulert marked med færre turer pr. dag.

Arbeid til alle er fortsatt en vinnersak. Mye nok arbeid, men ikke for mye. God nok lønn, men ikke for store ulikheter. Rett til fri når man har fri. Eksemplene er mange. Men arbeiderkamp og kampen om arbeidslinjen må tas på systemnivå. Ikke med pekefinger mot enkeltmennesket.

Trykket i Aftenposten 10. april 2024

Teknisk

Oppdatering er oppdatering

Det blir jo fort sånn med blogger at jeg bare er innom når de kræsjer og trenger kritisk vedlikehold, og at jeg aldri får skrevet eller tenkt noe som helst. Så som en slags mellomting kommer iallefall dette innlegget: Nå har jeg vært innom etter at den kræsjet og trengte kritisk vedlikehold, og nå ser det ut til at den fungerer igjen.

Helland, Livet på landet, Poteter, Prosjekt Potet

Prosjekt potet

Prosjekt Potet ble sendt til og publisert i nettmagasinet Harvest i 2014. Senere er teksten plassert bak betalingsmur hos Harvest, så da legger jeg den åpent ut her – i originalversjon, og med flere bilder og videoer.

Det begynte med atten poteter i en jordhaug. Ti måneder senere er jeg forvirret. Vi er generasjon lydig. Vi skal følge lønnsomheten, ikke lysten. Eller?

Dagmarsplass

Stadige fremskritt

Jeg trøster meg med at det har skjedd mer i kjelleren enn med denne bloggen:

Arbeidet er fremdeles ikke helt ferdig, men det nærmer seg stadig. På tirsdag kommer elektrikeren tilbake og kobler til varmekabler, legger stikkontakter og den slags. Så kan rørleggeren komme og flytte varmtvannstanken. Så kan jeg lage ferdig den siste veggen. Så skulle kanskje taket vært malt, men foreløpig får trehvitt gjøre susen – nå er jeg lei, og vil begynne å bruke rommet.

Det er nok bra jeg ikke visste hva som måtte til da jeg begynte på dette..

Dagmarsplass

Det første ordentlige byggetrinnet

Jeg ser det for meg inni hodet, perlestaffpanelet, de hvitslemmede veggene, takpanelet med synlige bjelker mellom, og lyset, fra vinduet, vinduet i døra, fra taklyset. Helst et skrivebord foran vinduet, med arbeidsmaskin og godt tastatur, med utsikt ut til hagen, til busken med fuglematen på, til den lille gata og det hvite huset over veien. Og plass til en hylle, til printer, til scanner, til harddisker, plass til alt jeg trenger for å lage min egen, lille hule, mitt egne arbeidsrom, til bilderedigering, video, musikk, kanskje en gitar eller to på veggen, kanskje trommesettet til Rag, kanskje bokhyller langs hele den ene veggen. Pipa går ned bak veggen, kunne den vært hentet frem, kanskje, kunne det stått en liten ovn her, kanskje, kunne jeg fyrt på kalde vinterkvelder og gjort det ekstra lunt og godt?

Så står jeg der nede med føttene i grusen og lurer på om det blir varmt nok til å støpe denne helgen, grovstøpen, første «ordentlige» byggetrinnet tenker jeg iblant, men det er jo ikke egentlig sant; jeg har lagt ned drensrør, jeg har lagt ned pukk, jeg har lagt singel, og jeg har rettet den nokså godt av. Det må telles det også, selv om det er litt grovt og upresist. Jeg er spent på støpen, på å pusse igjen langs veggene, på å legge isolasjon, fuktsperren, varmekablene, jeg er spent på hvordan det blir her nede når det blir et rom igjen, kjellerrom, mitt rom.

I mellomtiden tegner jeg, kanskje sånn, kanskje sånn, med hyller og pulter og kanskje en ekstra fryser óg. Kanskje det blir støp denne helgen. Kanskje neste. Jeg er spent på hvordan det blir.

Hverdag

Tirsdag

Det legger seg noe rart, hvitt over landskapet. Kanskje jeg ikke skal kjøre til jobb idag likevel.

Dagmarsplass

Endelig oppsamling fra varmepumpa

Etter lang tids planlegging og grubling fikk jeg rett før ferien endelig bestilt deler til oppsamling av kondensvann fra varmepumpa. I kveld fikk jeg endelig montert det. Varmepumpa går ganske mye her høst-vinter-vår (og om sommeren når vi tørker klær), så det blir en del vann derfra. Endelig faller ikke dette vannet ned rett på grunnmuren, men blir ledet vekk og ned i samme rør som takrennevannet!

Her er noen fantastisk stilige før-etter-bilder:

Og fra andre kanten:

Dagmarsplass, Hageliv, Poteter

Potetene satt!

Det blir ingen poteter på Helland i år. Men på Osterøy, her blir det poteter! Kanskje da, vi får jo se, jeg mener, man vet jo aldri. Men jeg har iallefall satt poteter! Arielle, heter dem. Det var 15-16 av dem i jorda, de hadde svære groer fra før, så får vi se om de blir til noe.

Dagmarsplass

Huset som det så ut før

Jeg bestilte Osterøy Bygdebok i to bind på nett her om dagen, og i kveld kom de levert på døra. Et lite stykke uti boka var et flyfoto av Reigstad – og jommen var ikke huset vårt med!