Dagmarsplass, Foto, Hverdag

Valestrand Hjellvik FK – Sædalen IL: 7- 0

Vi vant! (Man har lov til å si «vi» når man er folkeregistrert der laget hører til, som jeg nå jo har vært i over en måned.) Det var moro å være på fotballkamp. Litt på grunn av fotballen, og mye på grunn av supportergjengen til Valestrand Hjellvik. De kan ikke ha vært mer enn 10, men hørtes ut som 100. Og de holdt trykket hele veien gjennom. Hvilket vel er mer enn hva man kan si om spillerne. Men til tross for tidvis laber innsats, ble det begivenhetsrikt – Valestrand Hjellvik vant 7 – 0 over Sædalen.

Jeg har ikke blitt superinteressert i fotball siden sist, jeg var mest opptatt av å få testet det nye kameraet på folk i bevegelse. Jeg noterer meg til neste gang at jeg må vurdere plasseringen min for å få en bedre balanse mellom lyse og mørke partier, spesielt hvis det er strålende sol som idag. På den annen side er det jo greit å stå nogenlunde bak mål, sånn at folk har ansiktene vendt mot meg når det skjer ting det er verdt å ta bilde av. (Og ansiktsuttrykkene er jo ofte det morsomme, synes jeg!) I tillegg har jeg lurt på om jeg kan få hentet ut flere detaljer av de mørke partiene med høyere ISO. Jeg får prøve meg frem på neste kamp!

Noen artige fotos ble det vel lell. Her er et utvalg. God fornøyels!

Dagmarsplass, Hverdag

Branntomta

De meldte i morges om brann her i Valestrandsfossen. Huset brant ned til grunnen, men etter hva vi hører kom alt av folk seg ut i behold.

Huset lå fint til rett over fergekaia. På vei til jobb fredag tok jeg bilder av det fine været – og huset, før det brant. Idag passerte jeg samme sted, og tok bilde på det jeg gjettet var omtrent samme sted:

I garasjen stod det en bil som det ikke var stort igjen av. Ved siden av huset stod en tilhenger der metallet hadde bøyd seg av varmen. Man kan ikke annet enn å bli ydmyk over kreftene som er involvert, og håpe man aldri opplever noe lignende.

Dagmarsplass, Hageliv

Status stikling

Av de fem stiklingene jeg tok med fra Helland i påska har jeg satt tre i jord og to i vann. De som står i jord har fått bittelitt gjødsel, i tillegg til at jeg har prøvd å holde jorda fuktig.

Alle har begynt å blomstre, noen av dem nesten overraskende mye. Av de som står i jord har en – solbæren – begynt å få gulnede blader. De to andre i jord – rips – har kanskje hatt med seg noe uhumskheter, for der ser det ut til å være noe slags mugg i jorda. De som står i vann har fått et godt synlig nett av smårøtter ut fra stammen. De som står i vann ser ut til å trives marginalt bedre enn de som står i jord.

Det er gøy å følge med på utviklingen. Det hadde vært kult med en timelapse av hvordan de vokser, så det får jeg vurdere til neste gang. Også er det moro å ha ripsbusker innendørs – på Helland står de nede i hagen, og selv om jeg jo ser at de grønnes og spirer om våren, så har jeg aldri studert det ordentlig i detalj. Så vet man jo at også ripsen har blomster, og på internett har jeg til og med lest at rips-blomstene er «ubetydelige». Men når jeg ser de her i stua, og lener meg nærme så jeg ser de skikkelig, så synes jeg igrunn de er ganske fine, jeg.

Jeg har hatt lyst til å plante dem ut i hagen, men forrige uke var det fremdeles netter med frost:

Denne helgen har det vært strålende sol og god varme på dagtid, men det er fortsatt ikke mer enn 1-2 varmegrader om nettene, så jeg antar de bør få bo inne en stund til.

I tillegg var jeg på besøk hos tante på Sotra i går, og da fikk jeg med meg stikling av det hun kaller bestemorsplante – fordi hun i sin tid fikk stiklingen av sin bestemor, det vil si min oldemor Karen Petra Karlsdatter Eik:

Jeg vet ikke hva slags plante det er, så inntil videre får jeg vel bare fortsette tradisjonen og kalle den for oldemorsplanten. Fin er den iallefall, og jeg håper den klarer seg.

Og som om ikke dét var nok fikk jeg også en superfin løper, som mormor har vevd:

Dagmarsplass, Helland, Hverdag

Uke 3 & 4 – Påske, Helland, Våtrom

Kanskje hadde mormor rett, de gangene hun lente seg frem i stolen og kikket på meg over brillene mens vi spilte kort, femhundre, hun vant nesten alltid, men det gjorde ikke noe, det var fint å spille kort, og noen ganger vant jeg jo jeg også, kanskje hadde hun rett når hun så på meg og sa at tiden, den går fortere jo eldre man blir.

Dagmarsplass, Hageliv, Helland

Stiklinger tatt og satt

Jeg har aldri tatt stiklinger før, så jeg vet ikke helt hva jeg driver med. Men det er jo litt derfor det er morsomt også. Jeg prøvde å google. Først ble jeg litt klokere, så litt mer usikker, og nå vet jeg ikke helt hva som er riktig og viktig lenger. Skal stiklinger tas om våren eller høsten? Eller kanskje sommeren? Skal de stå litt i vann før de settes i jorda, eller kan man bare putte de rett i potter? Avhenger det kanskje av hva slags vekst det er man prøver å kopiere?

Aller mest tro har jeg på ideen om å bøye en lavthengende gren ned til bakken, legge jord over midtpartiet, og vente til den slår nye røtter av seg selv. Men jeg ville jo ha med meg en stikling . Og da går jo ikke sånt.

Så, i formiddag, før jeg reiste til flyplassen, og rett før påskeferiens siste snøbyge slo inn, gikk jeg ut i morfars hage og tok med meg fire grener av ulike ripsbusker, og en gren av en solbærbusk.

To av dem satte jeg i et vannglass i stua hos morfar, og de så ut til å komme seg litt bare av dét. Etter en liten stund pakket jeg dem i vått papir, inni brødposer, i en plastboks, i en pose, og la hele greia i kofferten.

Nå som jeg er tilbake på Osterøy har jeg satt to av dem i vannglass, og tre av dem i potter med fuktig jord. Så tenkte jeg å se hvordan det går med de ulike. Jeg har pillet av knopper nedover stilken sånn at det skal være lett for dem å gro nye røtter, og har latt mesteparten av stilken stå under vann/nede i jorda.

Håpet er å få ripsbusker som er like kraftige og solide som de i hagen hos morfar. Så får vi sjå korleis det går!