Jeg har glemt at jeg har en blogg. Jeg har en blogg! Nå burde jeg gå på jobb, for det er morgen og jeg er jo egentlig ferdig med å spise frokost. Men så kom det en ny nightly build av WordPress 4.7 som jeg ville teste ut (som kjører her nå), også oppdaget jeg jo at jeg har en blogg, så da måtte jeg skrive litt også.

Hei, og når jeg søkte etter en technic-lego-gravemaskin jeg har hatt lyst på i årevis oppdaget jeg at den var gått ut av produksjon. Triste greier. MEN, de har kommet med noe annet istedet. Hohohohohohoho:

En kullgruvegraver! OK, jeg vet ikke om det heter det, men jeg kaller det det. Jeg tror fortsatt en gravemaskin er kulere (spesielt en radiostyrt en, som den jeg så på sist), men den ser jo ikke så dumt ut den der heller, da.

Jeg fikk vite igår at jobben jeg har søkt på har ringt iallefall én av referansene mine. Det betyr at de ikke har utelukket meg. Hurra! Jeg er spent og nervøs og forventningsfull.

WordPress 4.7 kommer med nytt standardtema, Twenty Seventeen, og grunnen til at jeg ville oppgradere var at jeg ville teste det ut. Men så viser det seg at temaet ikke følger med ennå likevel. Æsj bæsj. Men sånn er det vel bare.

Haha, det er fint å ha en blogg som ingen leser, for da kan jeg skrive hva jeg vil. Min, min, min, min! Akkurat som technic-legoen. Hvis jeg bestiller. Men den var litt dyr. Men den var veldig kul. Men den var litt dyr. Men den var veldig kul. Men jeg har jo ikke egentlig plass. Men den var veldig kul. Så sånn går no dagan.

WordPress kom just i versjon 4.6, og dette er første innlegg. Jeg slår fast at absolutt alt ser ut og oppfører seg helt kliss likt. Det er jo igrunn ganske fint. Selv om jeg vet at det har skjedd ting under panseret, altså.

Det har kommet enda en jobb jeg kan søke på. Hurra! Jeg føler meg kronisk underkvalifisert for alle jobber som dukker opp. Men vet at jeg kanskje iblant kan stille semi-høye krav til meg selv. Og at jeg mangler selvinnsikt. Og at jeg liker å lære meg nye ting. Så da må jeg vel bare lukke øynene og søke ivei og se hvordan det går. Hvis det ikke går så bra kan jeg jo søke andre jobber også, jeg. Det trenger ikke være så vanskelig, alt sammen. Og jeg trenger jo ikke gjøre det vanskeligere enn det er. High five til meg!

Også var jeg og stabbet rundt i skogen på Ekeberg igjen istad. Tredje gang, og ryggen holder fortsatt! Hurra! Jeg kjenner det godt i knærne, og at ryggen blir sliten, og at egentlig alt annet blir slitent, såklart, men det er bare musklene som må jobbe, noe de ikke har gjort på altfor lenge. Så da tar jeg korte økter, korte intervaller, og passer på å ikke overdrive. Men jeg merker at tempoet har økt allerede, at jeg er mer uredd, og, kanskje, i marginalt bedre form, iallefall enn den aller første gangen der. Hohoho, det var smertefulle greier, altså. Men gøy også. Tenk å ha en kropp som gjør vondt fordi man har brukt den til noe nyttig, da! (Uten at man har hugget ved eller plukket poteter eller båret stein, for da gjør den også vondt etter å ha vært brukt til noe nyttig, men sånne ting skjer særs sjeldent her i dette storbylivet.)

Også er det sånn fint og sommerlig i hovedstaden for tida. Se her, da!:

Hadet!

Jeg har sovet masse de siste nettene, men er trøtt nå allikavæl. Det virker ikke å være noen sammenheng, iallefall ikke sånn på kort sikt. Men det er nå greit. Jeg liker å sove, jeg, når jeg får det til.  Og etterhvert som kveldene blir mørkere er det vel ikke så veldig mye annet å finne på sånn på kveldinga heller.

Det var en ålreit helg. Den blir lang når R kommer innom på fredag, som hun har gjort de siste to helgene, for det føles alltid som lørdag. Så våkner jeg dagen etter og føler at det er søndag, men det er det ikke, det er lørdag, og plutselig har helgen fått en ekstra dag. En ganske bra ordning, altså. Jeg har skrevet på phd-marerittet, og vært på turer på Ekeberg. Jeg prøvde å jogge-løpe igjen, og det gikk fint denne gangen også. Banna bein, det er så moro å kunne bevege seg fortere enn gangfart igjen! Marginalt fortere enn gangfart, vel og merke, men likevel. Jeg gleder meg til å prøve igjen.

Og ellers skriver jeg på en annen jobbsøknad også. Jeg blir alltid usikker når jeg leser stillingsannonser, og tenker at jeg aldri i verden kan få til det de skriver om der. Men så antar jeg at jeg bare må søke, og hvis det er ting jeg ikke kan fra før, så blir jeg nødt til å lære meg dem. Jeg har lært meg ting før, og det har gått greit. Jeg kan lære meg flere ting, jeg! Det står det nemlig i søknaden min.

I helgen registrerte jeg meg også som droneflyver i klasse RO1. Om jeg har forstått det riktig er det færre restriksjoner på flyområde da – for eksempel kan man fly 50 meter fra folk, bygninger og kjøretøy istedet for 150. Til gjengjeld må man ha ansvarsforsikring, merket dronen, og ha en del rutiner og papirer på plass. Men det var veldig overkommelig. I tillegg må man ha en logg over flyvninger. Det virket litt pes i begynnelsen, men så oppdaget jeg dronelogbook.com, hvor man kan laste opp loggfilene som dronen lager selv, og så får man automatisk oversikt over en hel rekke kule greier fra hver flyvning, med kart og høydegraf og hastigheter og det hele. I tillegg logges samlet flytid. Med den nye dronen har jeg nå rundet 10 minutter. Kanskje ikke store greiene, men det kommer seg nok etterhvert! Jeg gleder meg til å fly mer, og å filme og fotografere mer.